Dialektprosjekt har tatt helt av – noe Åse synes er både stængøttj og sjitlænt

Vet du ikke hva bjønnvinn, attpådart, eiterkveis, gråonsjur eller bol-ost betyr? Da er du sannsynligvis ikke fra Namsskogan.

PLAKATER SOM FENGER: Siden Åse Børset begynte å lage dialektplakater fra ulike steder i landet, har hun solgt et sted mellom 3.000 og 4.000. – Trøndere er kanskje det folkeslaget som er aller mest stolt over dialekta si, sier 41-åringen fra Rindal.  Foto: Privat

Nord-Trøndelag er kanskje det området hvor jeg har opplevd størst engasjement.

ÅSE BØRSET
NAMDALSAVISA

RINDAL: Det hele begynte med at Åse Børset skulle lage en plakat med lokale dialektord fra bygda si, Rindal.

– Det var et lokalpatriotisk stunt for å samle inn noen av de mest typiske og særegne dialektordene fra heimplassen. Jeg fikk god respons på plakaten, og etter hvert begynte bygdene rundt å etterspørre sine egne plakater, sier Børset.

Generasjonsforskjeller

Plutselig hadde hun laget 20 dialektplakater fra ulike bygder, tettsteder, kommuner og byer – og for ett år siden ble hun invitert til «God Morgen Norge» for å snakke om prosjektet. Tv-eksponeringa la ikke akkurat en demper på interessen, og siden har «Dialektplakat» vært en heltidssyssel for 41-åringen, som tidligere jobbet som lærer.

– Jeg ante ikke hvor stort dette skulle bli da jeg begynte. Dialekt skaper et voldsomt engasjement blant folk. Dialekt er kjempeartig, eller stængøttj som vi i Rindal ville ha sagt.

Børset synes det er fascinerende å se hvor mye diskusjon det kan bli rundt temaet.

– Dialekta er hele tida i endring og det er store endringer på generasjoner. Dette gjør at det er sterke meninger om hva som er «rett eller feil» når det kommer til ulike ord og uttrykk, sier Børset.

NAMSSKOGAN PÅ DIALEKTKARTET: Det siste året har den ivrige dialektforskeren tatt for seg flere steder i Namdalen, der hun opplever stor interesse fra publikum. Den ferskeste plakaten er ord og uttrykk fra Namsskogan, som blir plakat nummer 40 fra Trøndelag. Børset sier hun gjerne tar imot innspill fra lokalbefolkninga i skogkommunen. 

 

Rindal kommune ble selv en del av Trøndelag fra 1. januar i år. I løpet av prosjektet har Børset gradvis nærmet seg nordover i fylket, og det er også her at engasjementet er på det sterkeste, forteller hun.

– Nord-Trøndelag er kanskje det området hvor jeg har opplevd størst engasjement. Trøndere er kanskje folkeslaget som er aller mest stolt over dialekta si, i hvert fall kan det virke sånn ut ifra interessen rundt de ulike trønderplakatene. Sjitlænt, sier hun – med henvisning til et populært uttrykk i Trondheimsområdet.

Plakatene blir til gjennom dialekttråder startet på Facebook, og ved hjelp av andre språkentusiaster som tar kontakt.

– Deretter samler jeg inn forslagene og legger ut et førsteutkast av plakaten, som jeg får innspill på. Jo flere som er med på diskusjonene, jo bedre blir plakatene, sier Børset.

Flatanger neste?

De ferdige plakatene blir så trykt opp og lagt ut for salg. Siden starten har hun solgt et sted mellom 3.000 og 4.000 plakater.

Her i Namdalen har allerede Lierne, Namsos, Overhalla, Høylandet, Leka og Jøa fått sine egne plakater. Nylig ble hun også ferdig med førsteutkastet til Namsskogan, som blir plakat nummer 40 fra Trøndelag.

– Det hadde vært veldig fint å ha fått innspill på Namsskogan-plakaten fra lokalbefolkninga der oppe, sier Børset.

– Hva blir den neste plakaten fra Namdalen, tror du?

– Jeg har fått forslag om å se på Flatanger, så det er godt mulig at det blir neste stopp på denne dialektturen, sier hun.