– Vi trenger tøffe politikere

For egen regning

Suksess: Sola vil skinne like sterkt over Grong og Kuben som den mer kjente «Hålloinnsola» gjør på Høylandet. Her fra festkonserten under åpninga i september 2017. 

NAMDALSAVISA

Noen sier takk for seg i oktober, mens andre blir en del av et viktig fellesskap i de fire neste årene.

Å bli valgt til kommunestyrerepresentant er en tillitserklæring som forplikter. En må blant annet være modig og satse på vegne av fellesskapet, som kommunestyret i Grong gjorde i 2014.

Politikerne bestemte seg da for å investere i Kulturhuset Kuben og ruste opp skolen som lå vegg i vegg. Det kostet 150 millioner kroner. Den største investeringa i den lille kommunens historie. I forkant av beslutninga kom de som syntes dette var en dårlig ide på banen. Full av kamplyst.

Hva skulle de med et kulturhus i alpin- og jaktbygda Grong? Et regionalt kulturhus til og med? Det må da finnes nok av andre ting å bruke penger på?

«Det skulle bare mangle om ikke noen var skeptisk. Det var og er fortsatt mye penger, men i dag er skeptikerne like store brukere av Kuben som oss andre! Vi gjorde noe rett».

Det sier ordfører Skjalg Åkerøy (Ap) som om straks overlater ordførerkjedet til Borgny Kjølstad Grande (Sp) etter åtte år i jobben.

Det startet med utredninger før saken havnet på bordet til alvorstyngende politikere. Kommunene skal sørge for at de lovpålagte tjenestene blir fulgt opp. Millionene triller ut som erter fra den berømmelige posen, og hver ert er målbar. Fra regnskapets siste dag til inn i et nytt budsjettår.

Kostnadene ved idrett- og kultur er målbart i form av utgifter til bygg, anlegg og ansatte. Men alt kan ikke måles i penger.

Som med Kuben. En solskinnshistorie. Denne sola vil skinne like sterkt over Grong som den mer kjente «Hålloinnsola» gjør på Høylandet.

Kuben ble en suksess fra første stund. En ting er rojale besøk og et utall av artister som har stått på scenen. Nasjonale som lokale.

Det viktigste er at kulturhuset blir brukt. Ikke bare av grongninger, men av libyggen og overhallinger. Til og med av namsosinger som drar på landet. De som bor i en by hvor kulturtilbudet i utgangspunktet er stort fra før av. Hvorfor?

En stor del av æren for alt dette skal Trond Martin Sæterhaug ha. Avdelingslederen for kultur har boblet av ideer fra første taktslag og har hatt gjennomføringskraft. Det er en balansekunst å spikre sammen et kulturhusprogram. En må ha noen kommersielle sikkerstikk, men også innslag som utfordrer.

Folket møter opp. Gå inn på nettet og se hva Kuben kan tilby bare fram mot jul.

Sæterhaug er selvsagt ikke alene om å kunne vite noe om og betydninga av kultur.

For musikermiljøet, og da alt fra musikkforeninga, skolekorps til noe rock har et solid fotfeste i bygda. 25. oktober er det forresten duket for en begivenhet når Grong Musikkforening byr på jubileumskonsert. 50 år med toner av høy kvalitet. Og hva hadde revyfestivalen på Høylandet og teater- og revymiljøet i Namdalen vært uten grongninger?

Svar: Betydelig redusert.

Hva sier alt dette oss?

Jo, eksempelvis at en ikke trenger å bygge prangende kulturhus, som man gjør i byene til milliarder av kroner for å skape rom for levende og skapene kultur.

Kulturhus, som Kuben, har livets rett på bygda. Det fremmer bolyst og stolthet.

Men framfor alt: En trenger engasjerte lokalpolitikere som ser verdien av kultur i lokalsamfunnet og handler deretter.

I Grong turte de. Det kostet skjorta, men etter det? Jo, det plopper stadig opp nye prosjekt som gjør Grong attraktiv. Siste skudd på stammen er en gokartbane. Kultur det også. Helt sikkert. For det gleder.