Samme overgrep her i Norge som i mange afrikanske land

Reindriftsnæringa undertrykkes

Som jeg skrev i Namdalsavisa like før lokalvalget innebærer Sp og Høibråten sin kommisjon en nokså hult satsing på forlik med samene.

  Foto: Birgit Korber kb-photodesign

NAMDALSAVISA

Det er delvis lett å be om unnskyldning for den del av fornorskningsprosessen som har med språktvang, internatskoler og drap av språk som sørsamisk, umesamisk og ulike dialekter innenfor disse områdene. Når det kommer til selve reindriften er viljen tydeligvis fortsatt den samme undertrykkinga. Det gjelder tema som reinbeiteområdene, rovdyr, vindmøller eller annen nedbygging.

Vi ser det samme i påstandene fra regjeringer, partier, Stortinget om for mye rein på Finnmarksvidda og overbeiting av områdene. Sametinget og NRF har flere ganger påpeket forfeilet tolkning av situasjonen. Det er ikke mangel på beiter, men enkelte år med nedising av reinlaven at det kan oppstå problemer. Den samme nedisinga er ikke like tydlig i skogsområdene der reinen kan finne lav på trærne om ikke annet. Men her legger derimot et voldsomt press på reindriften gjennom en vanvittig rovdyrforvaltning.

I Nord Trøndelag og spesielt Namdalen merkes dette sterkest. Her må reindriften slite med alle rovdyr. Det gjelder både bjørn, jerv, gaupe, ørn og streifulver. Man er ikke en gang villig til å koble bestanden av bjørn på både norsk og svensk side sammen. En reineier forteller han har mistet 1500 rein av 4500 i løpet av 15 år.

Så lenge staten Norge fortsetter denne undertrykkinga mot beitebruket, skjer ingen forsoning. Reindriftspolitikken er basert på suksesjonsteorien mens økosystemene oppfører seg som ustabilitetsteorien. Dermed blir reindriftsamer og beitenæringene i store deler av landet utsatt for den samme undertrykking som nedbørsvariasjonene slår inn på de afrikanske savannene og rammer beitebrukerne der.

Politikere og fagfolk innen miljøspektret foretar de samme overgrep her i Norge som i mange afrikanske land. Vi må ha i mente at temperaturøkningene som nå skjer fører til økt gjengroing og dette spiller også en sentral rolle for økologien i tundra områdene og i arktis. En gjennomgang av målingene over tid viser at beitene er resiliente og at klimavariasjonene sannsynligvis har like så mye å si for lavmattenes utbredelse som antall rein. Mye snø og islag kan i dårlige år gjøre beitene utilgjengelige. Da sulter reinsdyrene, mens lavmattene klarer seg godt. Fra 2000 til 2015 var beiteforholdene gode. Dette bidro til økt reintall i tillegg. Denne økningen ville ikke vært mulig om tilstanden for lavmattene skulle være så dårlig som noen hevder.

Det virker som rovdyrpolitikken brukes aktivt til den samme undertrykkinga. Rovdyrforliket og andre utspill Sp har deltatt i på FInnmarksvidda tjener partiet ingen ære og bør endres raskt om Sp skal spille på utkantenes interesser.