Kirkens SOS vil skryte av menn som Sivert Moe

Modige menn – og vår tid

I 40 år har frivillige i Kirkens SOS snakket anonymt med menn og kvinner på telefon og internett. Mange forteller at det er vanskelig, å snakke om at man ikke har det bra. Vi erfarer også at det er ekstra vanskelig for menn.
NAMDALSAVISA

I et innlegg til Aftenposten Si;D i september skrev Marius Vinje (19) at han har skammet seg over de mørke tankene sine, og at det er på tide å ta livet av den delen av den mannlige kjønnsrollen som dreper. Og denne delen er den som sier at menn skal være «tøffe, barske, sterke, modige og følelsesløse». Som motsetning til denne stereotypiske oppfatningen av den mannlige kjønnsrollen skriver Marius til gutter at «du blir ikke tøffere enn når du er åpen om hvordan du har det». Etter innlegget fikk Marius enorm positiv respons fra både venner, familie og fremmede, og tilbakemeldingene var utelukkende positive.

I Kirkens SOS besvarer vi årlig opp mot 200 000 henvendelser. Noen tar kontakt med oss fordi de ikke har noen andre rundt seg å snakke med, men mange av henvendelsene kommer til oss nettopp fordi det er så stor skam knyttet til temaene de trenger å snakke om. Da er det lettere å snakke med en man ikke kjenner, som har taushetsplikt, og hvor man kan være anonym.

Fant ikke ordene

Da Sivert Moe (26) først fikk angst som 18-åring, klarte han ikke å finne ord på hva som skjedde, og følte han ikke hadde noe annet ord enn kreft. I en artikkel publisert av Nettavisen i september sier han at han litt etter litt klarte å snakke om det med familie og venner, og at flere historier dukket opp i vennegjengen når temaet først ble bragt på banen. Han skjønte da at når én står frem med noe som er vanskelig blir det lettere for andre, og innså at han ville snakke enda høyere. I dag snakker han om angst gjennom foredrag og podcast, og opplever ofte at folk vil fortelle ham sine historier etter å ha hørt på ham. For mange er det første gang de snakker om det.

Dette opplever vi også i Kirkens SOS. Mange av de som ringer, skriver meldinger eller chatter med oss har aldri snakket om disse tankene og bekymringene før. Sammen med våre frivillige får de hjelp til å sette ord på det innerste og mest sårbare. For noen er det nok å snakke med oss. Mens andre får de ordene og verktøyene de trenger for å fortelle det til noen rundt seg.

Flere kilo av skuldrene

For akkurat et år siden publiserte seiler og fotograf Mats Grimsæth et innlegg for sine 15 000 følgere på Instagram, hvor han forteller at han har angst. I innlegget skriver han «jeg tror og håper at jo mer vi snakker om hva vi sliter med og hva vi syntes er vanskelig. Jo mindre plass blir det til fordommer og redsel for å fortelle hvordan vi har det, og jo mer plass blir det til at vi kan være oss selv.»

Også Mats fikk positive tilbakemeldinger. Han synes det er synd at mange gutter har vokst opp med en idé om at det å gråte og vise følelser er en svakhet. Selv opplevde han at flere kilo gikk av skuldrene da han til slutt klarte å snakke høyt om hvordan han hadde det, og forteller sin historie fordi han vil hjelpe andre med å gjøre det samme.

Kirkens SOS er takknemlige for motet til både de som bruker offentlige kanaler for å fortelle hvor viktig det har vært for dem å snakke om livet som det faktisk er – og for alle de som våger å ta kontakt med oss for å snakke om følelsene og tankene sine. Derfor skryter vi av alle modige forbilder og heier på gode tiltak som bidrar til at alle, og særlig menn, kan bli trygge nok til å få til å åpne seg. Vi ønsker oss et samfunn hvor det ikke er skamfullt for menn å si til en venn, et familiemedlem, eller en lærer at man ikke har det bra. Og hvor det ikke oppfattes som en svakhet å gråte.

I anledning Verdensdagen for psykisk helse, inviterer 20 frivillige organisasjoner i Trøndelag til Litteraturhuset med spørsmålet: Har vi tid til å bry oss? Helge Gudmundsen, en mann med erfaring med smerte og livsglede, vil dele tanker om tiden vi har mulighet til å gi hverandre. Hvis vi ser opp fra skjermene våre, kan andre oppfatte at vi er tilstede for dem. Det betyr mye for motet til å fortelle. Når vi blir mer oppmerksomme på ting som skjer rundt oss, vil vi også legge merke til flere detaljer. Da har vi mulighet til å fange opp om noen har det vondt eller vanskelig. Det gjelder de vi omgås til daglig, og de vi bare treffer en sjelden gang.

I Kirkens SOS gir frivillige medarbeidere av sin tid for å være et lyttende og støttende medmenneske i noen timer hver måned. Mange opplever det meningsfullt å sette av konkret tid til å bry seg. De får mye igjen for det selv. Det gjør dem mer oppmerksomme på egne følelser, og på hvordan de bruker av sin tid. Erfaringene som frivillig gir større trygghet på å snakke med andre og mot til å bruke tid på hverandre.