Nei, det er ikke så enkelt, Jonas!

OM FOTBALL

ET 4. DIVISJONSLAG: Namsos og Rørvik møtes i 4. divisjon også i 2020, og får trolig selskap av Steinkjer – og kanskje Verdal, hvis lagene blir plassert i samme avdeling. Å snakke om spill på høyere nivå har ikke rot i virkeligheten når det handler om Namsos per i dag, mener NAs sportsleder. 

Derfor blomstrer fotballen på Bangsund og i Flatanger.

NAMDALSAVISA

Fotballsesongen er i ferd med å få et punktum. I alle fall den lokale. Og nå rettes blikket mot 2020-sesongen.

Avtroppende Namsos-trener Jonas Lian Hansen mener det er god grunn til å være optimistisk på Namsos sin vegne, når det handler om muligheter for opprykk.

«Vi nærmer oss opprykk. Og for Namsos bør det være målet. Troppen er mer enn god nok», sa han etter å ha sett sitt lag tape 2-3 for Vanvik, som var klare for 5. divisjon før de møtte Namsos i siste seriekamp.


Jonas Lian Hansen om: Treningsoppmøtet Forholdet til naboklubbene Kritikken mot NIL

– Namsosfotball er mye mer enn Namsos IL

Jonas Lian Hansen mener tabellplassering får et for stort fokus når man bedømmer nivået på «namsosfotballen».

  

Søndag ble 4. divisjon avsluttet – Rørvik tok andreplassen og Namsos sikret fjerdeplass

– Vi har nådd alle mål!

– Vi har innfridd på alle mål, og er alt i alt veldig fornøyd med årets sesongen.


En trener som er på veg bort vil naturlig nok snakke pent på vegne av sin gamle klubb. Og joda, Lian Hansen har utvilsomt rett i noe av sitt resonnement. For troppen han hadde i år hadde kanskje kvaliteter nok – i utgangspunktet – til å kjempe i toppen av 4. divisjon. Men så er det en gang slik at alt handler ikke bare om et potensial – det handler like mye om viljen til å få ut potensialet.

I det ligger å legge ned arbeidet som må gjøres for å vinne kamper.

Når den viljen ikke er til stede i stor nok grad hos mange nok spillere, så blir resultatet at man er milevis unna opprykk – som 23 poeng faktisk er.

Høyere nivå

Nå forventer du kanskje at det kommer den sedvanlige regla om spillere som mangler treningsvilje og at alt var så mye bedre før.

Men nei. For jeg finner ingen grunn til å klandre spillere som spiller i «5. divisjon» for at de ikke vil bruke mer tid på fotballen. Spill på dette nivået er ulønnet hobby, og da må det selvsagt være opp til hver enkelt hvor mye tid man vil legge ned og ofre for å reise til Åfjord, Vuku eller til en eller annen trondheimsbane for å spille en kamp en lørdag ettermiddag.

Etter at seriesystemet ble lagt om i 2017 er vegen opp og fram blitt tøffere. Nevnte Lian Hansen har regnet på det, og sett at Namsos anno 2019 er på samme nivå i norsk fotball, som da de sist spilte i 3. divisjon.

Å spille i 3. divisjon medfører en helt annen hverdag enn i 4. divisjon, både økonomisk og med tanke på reisebelastning. Og ikke minst når det handler om nivå. Steinkjer har vært i samme bås som Namsos. De gikk til verket med stor optimisme, men med svakt oppmøte på treningene ble det en svart sesong.

For det hjelper ikke hvor mye du både vil og kan som trener, kommer det åtte spillere på treningene får man for eksempel aldri trent spill på store flater. Man blir kanskje god i five-a-side, men det holder ikke. Slik har det vært i Steinkjer, og slik ble det etterhvert i Namsos. Og da blir resultatet deretter.

Lys i tunellen?

Er det så noe lys i tunellen?

Så absolutt. For det er helt riktig som Lian Hansen påpekte i NA sist torsdag at det er flere seniorspillere på aksen Namsos-Flatanger enn det har vært på mange år.

Hadde alle de beste (les: de som vil mest) samlet seg i en klubb, så kunne man kanskje snakket om å ta steget opp en divisjon.

Men slik er ikke verden. Dette er spillere som stortrives med å ha fotballen som en artig hobby, uten forpliktelser i noen retning. Derfor blomstrer fotballen på Bangsund og i Flatanger. I et større perspektiv er dette bra.

Skal det imidlertid være snakk om å skape et lag som på sikt kan ta steget opp i 3. divisjon, må noen ta lederrollen, og den er det naturlig at den største klubben tar.

Skal Namsos ha denne rollen, er det helt avgjørende at de går i dialog med naboklubbene. Namsos må være døråpneren og innby naboklubbene til en åpen diskusjon om hvordan man ønsker fotballkartet skal være framover.

Ærlig tlinærming

Aldri er optimismen så stor rundt om i fotball-Norge som rett etter at en sesong er over. Aldri er det så mye ambisjoner, og aldri tegnes et lystigere bilde om sesongen som kommer enn akkurat på denne tida av året.

Det er å oppfordre til at man har en ærlig tilnærming til nå-situasjonen. Dette er ikke noe forsøk på å rakke ned på naboen i sør, men Steinkjer gikk i den fella og snakket om både et snarlig opprykk til 2. divisjon og toppfotball innen et par år.

De som var nærmest på miljøet ristet bare på hodet, for de så hvor båten bar. For har man ikke spillerstall kan man snakke hvor mye man vil. Det er på treningsfeltet man tross alt skal skape resultater. Der har ikke spillerne vært verken i Namsos eller i Steinkjer.

Derfor møtes de to klubbene i 4. divisjon neste år.

Der er også Rørvik, som nå er Namdalens beste lag, og som trolig blir det også neste år.

Og i 2021 ser jeg ikke bort fra at Bangsund slår følge med Rørvik og Namsos i den divisjonen.

Det er da også noe å se fram til. For lokaloppgjør er artig – uansett divisjon.

Men rykker ikke Namsos opp da?, spør du kanskje?

Per i dag ser jeg ingen tegn til at det vil skje i 2020.

Og selv om Steinkjer styrker staben rundt A-laget, er det ingen automatikk i at de rykker opp. For som sagt: det er spillernes vilje til å trene som til sist avgjør.

Også i 4. divisjon.