Symptomer på spiseforstyrrelse

  Foto: Colourbox

Saras tips
  • Hvis noen i dine omgivelser endrer sitt spisemønster, får store vektendringer, blir opptatt av utseende eller vekt/mat, prøv å snakk med dem for å finne ut om de har problemer og muligens en spiseforstyrrelse.
NAMDALSAVISA

Foreldrene til 18 år gamle Line er fortvilet. De er rådville og vet ikke hva de skal gjøre for å hjelpe datteren sin. I løpet av det siste halvannet året har Line spist mindre og mindre og blitt mer opptatt av trening. Nå er Line hjemme i høstferien og de har hatt flere konflikter fordi hun ikke spiser sammen med dem.

Line er en helt vanlig jente, flink på skolen, litt beskjeden, og hjelpsom hjemme. Hun har en eldre søster som trengte en del oppmerksomhet fra foreldrene i oppveksten, fordi hun skulket skolen, og drakk alkohol i skjul med venner.

Endringene med Line startet gradvis da hun begynte på videregående skole. Line hadde alltid gått på skole i nærheten av hjemmet, men da hun begynte på videregående skole måtte hun reise med buss. Hun fikk et nytt sosialt nettverk i en større by. Moren syntes at Line var blitt mer stille etter oppstarten på videregående, men Line har ikke sagt noe negativt om skolen.

Line ønsket etter noen måneder å bo på hybel for å unngå lang reisevei. Etter at Line flyttet nærmere skolen, traff ikke Line foreldrene så ofte lenger. De var ofte bekymret etter telefonsamtaler med Line, fordi hun hørtes litt trist ut. Da de spurte, sa hun at alt var ok. Etter hvert ble Line veldig aktiv med trening og gikk ned i vekt, noe foreldrene i første omgang tenkte var et sunt tegn, fordi Line ikke hadde vært veldig fysisk aktiv tidligere og hun hadde vært litt overvektig. Etter hvert som hun ble tynnere og tynnere, mindre emosjonelt til stede og nektet for at hun hadde problemer, begynte foreldrene for alvor å bekymre seg. Lines skolepresentasjoner var blitt dårligere det siste året, og konsentrasjon var ikke så god som før.

Line har utviklet en spiseforstyrrelse som heter anorexia nervosa. Det å bry seg om og være opptatt av kosthold, trening og kropp er ikke i seg selv et tegn på at man har en spiseforstyrrelse. Det er når tanker, følelser og atferd knyttet til mat, kropp og utseende overskygger alt annet og ødelegger livskvaliteten at tilstanden blir karakterisert som en lidelse. Tegn på at man kan lide av en spiseforstyrrelse er vekttap eller vektoppgang, overopptatthet av vekt og kropp, stress og skyldfølelse etter å ha spist. Andre tegn er at man utvikler unormale spisevaner, som å unngå måltider eller visse mattyper, eller innta store mengder mat. Trening preges av stress og tvang, forakt for egen kropp, fasong og utseende, samt humørsvingninger og konsentrasjonsvansker.

Foreldrene til Line tok kontakt med kontaktlærer på skolen, som fortalte at hun mistenkte at Line i oppstarten av skoleåret hadde en del tilpasningsproblemer på grunn av sitt utseende. Line hadde ikke de flotte fine klærne og det utseendet som de andre suksessfulle jentene i klassen hennes hadde. Klassene var større, og hun var ikke automatisk den med de beste karakterene i klassen lenger. Men etter hvert hadde hun fått en vennegruppe, og de var opptatt av utseende og trening. Line har ifølge kontaktlærer trukket seg mer tilbake og er mer alene i skoletiden. Line kommer ofte for sent på skolen og læreren bekrefter at hun er mindre konsentrert, og dagdrømmer en del i timene. Læreren var også bekymret.

Årsaken til at man får spiseforstyrrelse er sammensatt av mange faktorer. Utløsende faktorer og faktorer som holder lidelsen i gang. Sårbarhetsfaktorer er for eksempel genetikk, personlighetstrekk som perfeksjonisme og familiære forhold. Blant de utløsende forholdene finnes tap og konflikter, mobbing, store prestasjonskrav og slanking. De vedlikeholdende forholdene omfatter familiekonflikter utløst av spiseforstyrrelsen, negative reaksjoner fra ens venner og nærmiljø, og andre psykiske lidelser forårsaket av feil- eller underernæring, som depresjon. I tillegg kan enkelte selv oppleve det de mener er positiv effekt av symptomer, som følelse av kontroll, av å være ekstraordinær, en demping av indre uro og spenning, unnvikelse av negative følelser, fravær av menstruasjon, som kan virke som vedlikeholdende forhold.

0.3 prosent av alle jenter mellom 15–19 år har anorexia nervosa. Gutter har også denne lidelsen, men i mindre tall og hos dem blir sannsynligvis lidelsen oppdaget mye senere fordi omgivelsene, inkludert leger, ikke er oppmerksomme på dette.

Line har etter en del motivasjon fra mor, gått sammen med moren til fastlegen, som henviste henne til behandling ved en psykiatrisk poliklinikk, samt at han har tatt en del tester og blodprøver.

Behandling av anorexia nervosa er ofte tverrfaglig. Man kan ha behov for somatisk behandling i form av væskebehandling, behandling med vitaminer etc. Samtidig trenger man psykologisk behandling, hvor man jobber med identifisering av tanker og følelser i seg selv og misforståelse i samhandling med andre som utløser eller opprettholder anorexia nervosa-symptomer. Målet med behandling er å gjenopprette vekten og et normalt spisemønster.

Line har møtt sin behandler, hun er usikker, men hun synes at psykologen er en grei dame å snakke med, så hun vil gi det en sjanse.

Prognosene tilsier at mer enn en tredel av pasientene med anorexia nervosa blir kvitt sine symptomer etter behandling. En tredel har normal vekt, men har fortsatt følelsen av å være overopptatt av utseende og vekt, som gjør dem sårbare og er energikrevende. Dette kan gi en del utfordringer i relasjon med andre. En tredel har etter behandling i større eller mindre grad fortsatt problemer med å holde vekten sin på et sunt nivå, eller utvikle andre problemer rundt mat som for eksempel oppkast etter måltider.

Line har tatt en god beslutning, hun skal gi behandlingen en sjanse.