«Kor e alle helter hen»

  Foto: Tegning: Knut Høihjelle

NAMDALSAVISA

Det er 1. november og min nevø på 9 år i Tromsø har begynt juleforberedelsene. Tidlig? Nei! Han er ikke først ut.

Vi må leve med at handelsstanden på denne tida av året kappes om å grave hull i lommeboka vår. Julesanger på radioen og at mediene vil kåre årets trønder eller årets «hva som helst» ut fra hvor du bor i landet.

De nominerte til de ulike priser og eventuelle vinnere er flotte folk som på hver sin måte bidrar til å lyse opp hverdagen til oss vanlige slitere med sine ferdigheter på idrettsfronten, fra scenekanten eller hva det måtte være som gjør at de havner i kjendisklassene A, B eller C. Det er de som løfter oss opp til uante høyder hvor vi stemmer «Se alltid lyst på livet».

Nå og da, vel å merke.

Visesangeren Jan Eggum hadde vel et av sine mange melankolske anfall da skrev «Kor e alle helter hen». Det var et aktuelt spørsmål da han skrev sangen, og det er like aktuelt i dag når en får plantet alt av utriveligheter og menneskeskapte tragedier i tv-ruta hver dag. Fra utlandet, men også fra vår egen andedam.

Vi har hatt mange helter og rekrutteringa av nye kan virke å gå trått. Men vi kan da ikke gi opp?

Den enkleste gymnastikk-øvelsen er å grave seg ned i all slags elendighet. Bunnen når du ikke får du kiler en kineser under føttene.

Hvorfor ikke snu litt på tankegangen, og henge oss på hva Ulf Lundell synger i «Folket bygger landet»? For heltene og sliterne finnes. De som aldri får høythengende priser og slipper å bli blendet av blitsregnet fra fotografene.

Forresten, de ser ikke på seg selv som helter.

I dag møter du Fridvald Buvarp i NA Helg. For en historie, og for et liv 93-åringen har levd!

Nylig ble han æresmedlem av Namsos Røde Kors, som feiret sitt 100-års jubileum. Fridvald har gjort en enestående innsats gjennom hele livet med å hjelpe andre. I det stille, men hans innsats gikk altså ikke upåaktet hen. Han ble hedret.

En kan bli stum av å lese om hans virke i frivillighetens tjeneste.

Han er et forbilde for oss alle.

Jeg har arbeidet i NA i snart 35 år og vært med på en rekke omstillinger for at lokalavisa skal møte lesernes krav. Disse kravene spriker ofte ut fra hvilket ståsted man har i livet, og så er det opp til oss å finne rette miksen om hva og hvordan vi skal tilby dere innholdet.

En sak går aldri av moten: Blomsten til den eller de som har gjort noe spesielt i nærmiljøet eller bistått med godt service.

I min tid i NA har jeg vel snart lest rundt 1800 saker om de som yter noe ekstra for andre. De som bryr seg.

Det er mange som er bekymret for at vi er i ferd med å få et kaldt samfunn hvor forskjellene mellom folk blir større og større både sosialt og økonomisk. Da er det godt at det avles nye hverdagshelter. De som tar et tak for andre uten at deres egen bankkonto fylles opp.

Jeg er ganske sikker på at vi i NA aldri kommer til å gå tom innspill til kandidater som fortjener en oppmerksomhet.

På slutten av året er det alltid tid for å summere året som har gått. Hver av oss har vår egen historie og vi fylles opp med inntrykk dagen lang. I alle fall om en går med en mobil i lomma. Noen hendelser sitter i lenger enn andre, som denne:

I fjor kom det en spesiell julegave fra Tromsø. Fra en 8-åring. Et enkelt kort hvor det sto: «Tante og onkel. Jeg elsker dere».

For meg er Gustav en stor helt!