Klar for å bryte en tradisjon. Tradisjon tro.

Ukeslutt:

JULEGLAD JOURNALIST: Tor Martin Årseth.  Foto: BJØRN TORE NESS

NAMDALSAVISA

Er det noe som skaper engasjement, er det tradisjoner. Både når det kommer til kampen for å bevare de gamle – og å stå imot de nye. Det kan skje mye forferdelig i verden uten at vi bryr oss, men er det noe som kan «true» tradisjonene «våre», da braker det løst.

Vi har akkurat lagt bak oss halloween, og tradisjon tro kom det nok en gang surmulende meningsinnlegg i alle tenkelige forum. For det meste fra folk som knapt trenger å forholde seg til fenomenet. Ikke fra sånne som meg, som sammen med to lykkelige gutter fikk en kveld vi vil minnes i lange tider.

Som oftest er det bare å overse – ja, nærmest godte seg over de indignerte – men det er ikke alltid lett. I hvert fall før man har blitt voksen og klarer å stå for det man mener.

Jeg har fått merke det på kroppen at tradisjoner ikke skal rokkes ved. Da jeg skulle konfirmere meg var det opplagte valget mitt å velge det som den gang het borgerlig konfirmasjon. Garantiene om mindre gaver og at dette var et merkelig valg, var ikke mangelvare. Da som nå var ikke de klarsynte så veldig klarsynte likevel. Men unødvendige, vonde følelser skapte de like fullt.

Det har lenge irritert meg at det skal legges føringer for hva som forventes i forbindelse med tradisjoner. Jeg tør fortsatt nesten ikke si det høyt at 17. mai er en av dagene i året jeg krysser fingrene for at jeg må jobbe på.

For all del, tradisjoner er fint, og jeg har flust av dem selv. Mange ganger kan de binde oss sammen. Men hvorfor skal andre ha et behov for å diktere og verdivurdere det som til syvende og sist bør og må være et personlig valg?

Den fredelige jula står snart for dør, og få ting skaper like mye debatt som når noen har en annen innfallsvinkel på denne høytida til tross for at denne høytida har vært plastisk fra lenge før kristendommen adopterte den.

Allerede har hylekoret vært ute og meldt sin misnøye med julevarer som har blitt plassert ut i butikkene, om at julevarer på Ikea har fått navnet vintervarer – og så videre. Og mest sannsynlig har vi ikke hørt julas høye beskyttere rope sitt siste nødskrik.

I hvert fall ikke om de kommer på besøk til meg. For der står adventsstaken allerede godt plantet i vinduet i leiligheten mi. For som alltid står jeg parat til å velge selv hvilken tradisjon som passer meg best. Tradisjon tro.