Selvskading – råd til voksne

Idas tips
  • Barnet ditt trenger deg hele livet. De trenger like mye kjærlighet når de er ungdom som når de var et lite barn. Sørg for at de vet at uansett hva de gjør så er kjærligheten fra deg uendret.
  • Lytt aktivt. Legg vekk telefonen og vis at du er interessert i det de forteller.
  • Ta dem på alvor! Ta deres perspektiv. Det som virker som en liten ting for deg, kan være enormt for ungdommen. Ikke bagatelliser.
  • Ikke vær ekspert på livet. De færreste av oss vil ha råd vi ikke ønsker. Vær heller en likeverdig samtalepartner og spør hvordan de har det, men ikke mas.
  • Dersom du er bekymret så kontakt lokalt hjelpeapparat, det er derfor vi her! Kontakt helsesykepleier på skolen eller fastlegen. Men ikke gjør det bak ryggen til ungdommen din, det vil ofte oppleves som et svik. Ungdommen kan også oppleve at du svikter dersom selvskadingen blir oppdaget, men det blir dysset ned og ikke blir gjort noe for å hjelpe.
NAMDALSAVISA

Den siste tiden har det vært mye snakk om og bekymring rundt selvskading, særlig blant unge jenter og hvordan de deler felles smerte på hemmelige instagramgrupper. Risping og kutting er typiske eksempler på selvskading, men det kan også skje på mange andre måter. Fellestrekket er at personer skader seg selv med vilje. Selvskading handler ofte om å regulere vanskelige følelser som tristhet, frykt, sinne, smerte eller kaos. Eller om å flytte smerten man føler inni seg, ut til noe synlig og håndfast. Alvorlighetsgraden varierer fra person til person. Noen ganger er det vanskelig å forstå hvorfor selvskadingen skjer, også for den som skader seg.

Vi ønsker kun det beste for våre barn, og når vi oppdager eller er bekymret for om barnet vårt skader seg selv kan vi kjenne på mange følelser, fra sinne til avmakt. Vi blir fortvilet og kan føle skyld for at vi ikke har forstått tidligere eller vært en god nok forelder. Bare husk at selv om dette er vanskelig for deg, så er den største krisen hos barnet ditt. Unge som selvskader skal tas på alvor og selvskadingen må aldri bagatelliseres til kun et ønske om oppmerksomhet.

Triggerwarning

Mange er redd for at selvskading og selvmord er smittsomt. Forskning viser at selvskading først og fremst skjer under emosjonelle kriser, ikke fordi de at unge tilhører en spesiell kultur hvor selvskading er vanlig. Selvskading kan være sosialt overførbart i enkelte situasjoner, det å høre om andre som har gjort det kan få noen til å gjøre det, eller få noen som aldri har forsøkt det til å prøve. Man ser det samme dersom selvskading framstilles på en romantisert måte i populærkulturen. Det som er viktig å vite er at man ikke ser en økning når selvskading er snakket om på en nøktern måte og når selvskadingen blir snakket om som et problem og ikke en løsning.

Ikke farlig å snakke om

Tvert imot. Dersom selvskading har vært tema rundt middagsbordet, kan det bli lettere for ungdommen å komme til deg i ettertid. Dersom du får mistanke eller er bekymret så snakk om dette på en rolig og behersket måte. Tilby din hjelp og støtte. Direkte spørsmål kan føles invaderende og skremmende, derfor kan det lureste være å først fokusere på å hjelpe barnet ditt til å erkjenne problemet og behovet for å søke hjelp.

Hva kan du si dersom ungdommen selvskader?

«Hvordan føler du deg før du skader deg selv? Hvordan føler du deg etterpå?»

Målet er å forstå litt mer av hvordan en hendelse med selvskading oppstår. Hva har skjedd før, hvilke tanker og følelser var der før det skjedde. Å snakke om dette sammen kan øke både din og ungdommens forståelse for hva det egentlig er som foregår.

«Er det noe som stresser deg for tiden? Eller har du noe du er bekymret for? Er dette noe jeg kan hjelpe deg med?»

Målet er å forsøke å forstå mer av de følelsesmessige grunnene til selvskadingen. Dette kan være starten på å komme i posisjon for at ungdommen, og du som forelder, kan forstå at dere må søke profesjonell hjelp.

Selvskading er et følsomt tema omgitt av mye skam, og ofte er selvskading et tegn på problemer med å sette ord på egne følelser. Ha derfor tålmodighet. Om det er vanskelig for ungdommen å snakke, kan du understreke at det er greit at dere bruker litt tid og at du er der når ungdommen er klar for det. Lag en avtale om når du kan ta opp temaet igjen på et senere tidspunkt eller at ungdommen skal komme til deg.