Slik kan Namsos berge tingretten:

Må domstolene i Nord-Trøndelag tape sin selvstendighet?

Delutredningen fra Domstolkommisjonen som ble avgitt 01.10.2019 skapte store overskrifter og mange kritiske innvendinger.

  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

Sett fra «gamle Nord-Trøndelag» er det etter min mening grunnlag for kritikken. Vårt gamle fylke blir avspist uten noen selvstendig førsteinstansdomstol , kun en avdeling under domstolen i Trondheim.

Denne avdelingen, som betraktes å ha ressurser som selvstendig domstol, foreslås lagt til Steinkjer. Som begrunnelse for forslaget er det vist til de store geografiske områdene i norddelen av fylket og at avdelingen vil bli av en slik størrelse at den «isolert sett oppfyller kravene til et sterkt fagmiljø». Jeg oppfatter derfor at avdelingen vil omfatte det som i dag er Inntrøndelag tingrett og Namdal tingrett, med totalt 10 dømmende årsverk. Når utredningen lander på å legge ned en domstol som «isolert sett oppfyller kravene til et sterkt fagmiljø», oppfattes dette begrunnet i ønske om en større domstol i Trondheim og ikke hensynet til det rettssøkende publikum i «gamle Nord-Trøndelag».

Namdal tingrett oppfattes i realiteten å bli flyttet til Steinkjer og Inntrøndelag tingrett mister sin selvstendighet. Jeg mener at ingenting av dette er strengt tatt fullt ut nødvendig.

Jeg beklager overfor Namsos og rettssøkende publikum i Namdalen at jeg deler oppfatningen av at Namdal tingrett har for spinkelt ressursgrunnlag til å bestå som selvstendig domstol i fremtiden. Det er mange grunner for dette, først og fremst nettopp hensynet til det rettssøkende publikum. Dommerhabiliteten er et problem ved dommerskifte i rettssaker ved de små domstolene. I løpet av de siste 20 årene har det skjedd mye med tanke på behandlingen av saker for domstolene som sterkt påvirker habiliteten.

Dette gjelder særlig tre sentrale områder. Det er for det første innføringen av rettsmekling i domstolene, dernest behandlingen av tvistesaker som involverer barn, både barnevern, men spesielt barnefordelingssaker og også straffesakene. Når det må skje dommerskifte er domstolen helt avhengig av å ha et såpas stort dommerkorps at det kan velges blant habile dommere. Det er jo i realiteten umulig i en domstol med bare en embetsdommer.

Det er likevel mulig å opprettholde en avdeling i Namsos med både saksbehandlere og habile dommere.

Ved å slå sammen Inntrøndelag tingrett med Namdal tingrett, til f.eks. Nord-Trøndelag tingrett med sete i Steinkjer, men med en avdeling i Namsos, Nord-Trøndelag tingrett, avdeling Namsos, vil de ansatte i Namsos, herunder alle dommerne, bli en del av dommerkollegiet i Nord-Trøndelag tingrett. Habilitetsproblematikken løses internt i domstolen blant 10 dommere og ikke blant sorenskriver og to dommerfullmektiger.

Hvis «gamle Nord-Trøndelag» klarer å samle seg rundt et slikt resultat, tror jeg det vil kunne berge en domstol i vårt gamle fylke. Hvis ikke, er jeg stykt redd for at resultatet vil ligne på utredningen.

Om det er noen som håper på at utredningen blir lagt i ei skuff og glemt i sin helhet, er dette etter min mening «strutsepolitikk», det er i utredningen pekt på for mange rettssikkerhetsaspekter som ikke kan oversees i fremtiden. Det kan også lure «ris bak speilet» om dette mot formodning skulle skje.

Det hviler i bakgrunn en utredning om særdomstoler og i særdeleshet forslag om særlige domstoler til behandling av barnevern og barnefordelingssaker. Blir strukturutvalgets forslag lagt bort, er det all grunn til å tru at særdomstollovsutvalgets forslag vekkes til live. Hvis barnesakene tas ut av de ordinære domstolene og flyttet en «særdomstol», utgjør disse saken alene 30-40 % av alle sivile saker. Faller disse bort fra domstolene i «gamle Nord-Trøndelag», ville dette ha direkte innflytelse på dommerbemanningen og redusere ressursgrunnlaget for domstolene. Det vil indirekte ha betydning for domstolenes selvstendighet.

Min oppfordring til «gamle Nord-Trøndelag» er: Sett dere sammen og finn løsningen før det er for sent!