Gode tider for næringslivet, smalhans for veg og kultur?

FOR EGEN REGNING

NAMDALSK DOMINANS: Da den geografiske konsekvensen av partienes fordelingskabal var et faktum, vakte det oppmerksomhet. Den namdalske dominansen i hovedutvalget er blitt kommentert av flere politikere fra andre deler av Trøndelag, skriver Eivind Kvam.  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

Det kan gå mot enda bedre tider for næringslivet i Namdalen. I alle fall hvis man legger fordelinga av fylkespolitiske verv til grunn. For vegene og kulturlivet i regionen kan det av samme grunn bli smalhans.

Det er lite å utsette på Namdalens andel av fylkespolitikere. Det er derimot grunn til å spørre om de har havnet i posisjoner som fullt ut gagner oss som bor i den nordlige delen av Trøndelag?

Åtte av fylkestingets 59 medlemmer kommer fra en namdalskommune – det utgjør 13,5 prosent av fylkestinget. Ikke noe å si på det all den tid bare cirka 8,3 prosent av alle trøndere er namdalinger.

Da fylkespolitikerne fordelte sine verv tidligere i høst, ble resultatet at fem namdalinger havnet i hovedutvalget for næring, to i hovedutvalget for transport og en i hovedutvalget for utdanning. Det betyr at Namdalen ikke har noen talerør i verken hovedutvalget for kultur eller i hovedutvalget for veg.

Fordelinga av verv skjer som følge av hvordan partiene vil plassere sine folk. Det førte til at Terje Sørvik (Ap), Nærøysund, Torgeir Strøm (SV), Namsos (Fosnes), Randi Dille (Sp), Namsos, Anne Cecilie Holm (V), Namsos og Terje Settenøy (Frp), Nærøysund alle havnet i hovedutvalget for næring.

Da den geografiske konsekvensen av partienes fordelingskabal var et faktum, vakte det oppmerksomhet. Den namdalske dominansen i hovedutvalget er blitt kommentert av flere politikere fra andre deler av Trøndelag.

Nå tror vi ikke at namdalske næringsaktører vi få særfordeler som følge av dette, men det er aldri noen ulempe at personer i ulike posisjoner kjenner hverandre og hvilke utfordringer den enkelte har. Når det gjelder hovedutvalget for næring snakker vi tross alt om et utvalg som har mandat til å bevilge betydelige beløp og som også kan omfordele midler når det er nødvendig.

Fordelinga i de ulike hovedutvalgene har ført til at vi de neste fire årene ikke har en fylkespolitiker som har spesielt fokus på det namdalske fylkesvegnettet. Det er høyst beklagelig. Veg og vegenes beskaffenhet er noe som angår folk.

I forrige periode hadde Torgeir Strøm og Kjersti Jensen (Ap) rollen som «vegpolitikere». De hadde et ekstra fokus på vegene i vår region. Gjennom befaringer og stadige påminnelser sørget de for at andre politikerne ble kjent med utfordringene knyttet til blant annet Hovikberga og Ranembrua.

At deres arbeid var til nytte, fikk jeg bekreftet tidligere i høst da fylkesordfører Tore O. Sandvik under valgkampen var på befaring i Hovikberga. Det var en godt informert Ap-topp som med selvsyn fikk oppleve det smale og svingete vegpartiet. De lokale dryppene som framføres med jevne mellomrom, har betydning.

Nå innehas ledervervet i hovedutvalget for veg av en politikere som er bosatt på Ørlandet. Han har riktignok allerede vært på befaring i Ytre Namdal og fått kjenne forholdene på fv. 771 over Gråmarka på kroppen. Men han får neppe daglige påminnelser om folks opplevelser knyttet til standarden på denne og andre vegstrekninger – hvis ikke partifelle Steinar Aspli fra Nærøysund inviterer på ei ny befaring?

På kultursektoren er situasjonen den samme. Ingen namdalske fylkespolitikere har plass i hovedutvalget for kultur. Dermed er det ingen som brenner spesielt for lokale kulturprosjekt eller tiltak når det skal fattes vedtak om fordeling av ulike tilskuddsordninger som for eksempel spillemidler.

Når partiene nominerer sine kandidater til valg, er geografisk spredning et viktig moment som blir understreket i enhver valgkamp. At Ingvild Kjerkol (Ap), Arild Grande (Ap), Marit Arnstad (Sp), Elin Agdestein (H) og Andre Skjelstad (V) ved forrige stortingsvalg ble valgt inn fra Nord-Trøndelag, har både de og vi som velgere vært bevisste på. Våre stortingspolitikere skal ha det at de er opptatt av lokale saker.

Den samme holdninga håper jeg også sitter i ryggmargen hos våre fylkespolitikere. For mange av oss velgere spilte personen en minst like stor rolle som partiet da vi puttet stemmeseddelen i urna.

Lokal tilhørighet har stor betydning når vi gjør våre valg.