Innlagt med tvang: Hva er det egentlig?

  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

Knut, 25 år gammel, ble i går innlagt på akutt psykiatrisk. Han er forvirret og husker ikke helt hva som har skjedd. Knut sin mor Elsa er bekymret, men også lettet når Knut ble innlagt. Han er psykotisk med vrangforestilling, og tror at noen er ute etter han og skal drepe han.

Elsa merket for en uke siden at Knut hadde blitt mere forvirret og engstelig. Hun tok da kontakt med hans fastlege og hans behandler på psykose. Knut ønsket ikke å snakke med dem og han formidler at han hadde sluttet med sine medikamenter. Han mente at medikamentene gjorde han sløv, og han følte at han måtte være på vakt fordi han var blitt truet.

Behandleren ved sykehuset og fastlegen kunne ikke gjøre så mye konkret, Knut var ikke underlagt tvang, så han kunne i prinsippet velge selv hva han ønsker å gjøre. De holder tett kontakt med Elsa og hjelper henne til å motivere han til å ta sine medikamenter, og at han skulle møte opp på en samtale. Tross disse tiltakene blir Knut stadig dårligere. Elsa ser at Knut har klare vrangforestillinger og hun formidler hennes observasjoner og bekymringer til hans fastlege.

Fastlegen som kjenner Knut godt og vet at han har en schizofreni lidelse, bestemmer seg for at han må undersøke Knut nærmere. Hans bekymring rundt Knut sin tilstand er såpass høy at hvis Knut ikke ønsker å snakke med han, må det gjøres «med tvang».

Fastlegen kan bruke psykisk helsevernlov § 3.1, for å undersøke om Knut må bli innlagt med tvang ved psykiatrisk avdeling. I denne loven står det at man som lege, i spesifikke omstendigheter, kan undersøke pasienter også hvis de ikke ønsker dette selv.

Når Knut og moren kommer til fastlegen i ambulanse, får fastlegen bekreftet sin mistanke om at Knut er psykotisk. Knut kan ikke konsentrere seg om hva fastlegen sier og hans dømmekraft er blitt alvorlig forstyrret på grunn av hans overbevisning om at CIA er ute etter han og skal drepe både han og moren. Fastlegen henviser Knut til psykiatrisk avdeling med tvang for innleggelse og behandling av hans psykose.

På psykiatrisk avdeling blir Knut tatt imot av en lege, en psykiater og en sykepleier. De snakker med Knut og med Elsa. Psykiateren vurderer at Knut er alvorlig psykiatrisk syk og ikke i stand til å ta eget valg om han ønsker behandling. I tillegg må Knut ha behandling for sin tilstand. Det å være psykotisk og såpass engstelig, er ikke bra for Knut sin kropp og hjerne.

Loven sier at pasienten må bli undersøkt av to leger (en psykiater og en uavhengig fra psykiatrisk avdeling, i dette tilfelle fastlegen) og at psykiater må være overbevist om at pasienten har en alvorlig psykiatrisk lidelse (i lovens betydning er dette en psykotisk tilstand). I tillegg må pasienten selv ikke være i stand til å ta egne valg om behandling. Psykiateren må også ta stilling til om pasienten er så behandlingstrengende at han trenger behandling ved institusjon og/eller kan bli farlig for seg selv eller andre. Han må være overbevist om at man har prøvd frivillig behandling godt nok.

I Knut sin situasjon vurderer psykiateren at Knut blir innlagt med tvang. Knut og mora blir informert om dette og får samtidig muligheten til å klage på beslutningen. Knut ønsker å klage, og får hjelp fra en sykepleier ved avdelingen til å skrive klagen.

Hvis man klager på tvangsinnleggelse får man en advokat og klagen sendes til kontrollkomisjonen som kontrollerer sykehusenes bruk av tvang. I kontrollkomisjonen sitter en advokat, en lege, en brukerrepresentant, en kommunerepresentant. De er alle uavhengig fra sykehus og er der for å ivareta rettighetene til pasientene.

Knut og hans oppnevnte advokat, sammen med psykiater og behandler ved psykiatrisk avdeling, møter kontrollkomisjonen. Knut og advokaten forklarer hva de klager på, og kontrollkommisjonen spør psykiater en del spørsmål og de kontrollerer om man har forholdt seg til loven. Etter møtet, trekke kommisjonen seg tilbake, diskuterer saken og tar en beslutning. I Knut sitt tilfelle vurderte kommisjon at han ikke fikk medhold i sin klage, og tvangsinnleggelsen fortsetter.

Etter 2 måneder blir Knut utskrevet, han bruker sine medikamenter og blitt bedre fra sin psykose. Han er ikke lengre engstelig. Han er trøtt fordi han har brukt mye krefter siste halve året. Han, hans mor og behandler har laget en god plan for oppfølging av hans sykdom, men også en plan for arbeidspraksis som Knut gleder seg til.

Psykiateren som Knut traff i starten har på nytt hatt en samtale med Knut og han har vurdert at Knut ikke oppfyller kriteriene for å være underlagt tvang, så Knut har nå behandling på frivillig basis.