Trenger vi voksne å gi julegaver til alt som kan krype og gå av slekt og venner?

  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

Det var en mørk og stormfull aften da nordmennene begynte julehandelen sin. Det er omtrent sånn jeg føler meg når jeg ser kjøpehøytiden vi nå går inn i. Så mye greier skal kjøpes de neste ukene, at du kan bli svimmel av bare halve handlelista. Hva er det med denne tida på året som for oss til å bare miste fornuften fullstendig, og dra kortet til den store gullmedaljen?

I 2018 planla nordmenn i snitt å bruke 12.288 kroner hver på julefeiringen. Litt over halvparten bruker vi på julegaver. Også skal vi jo kjøpe klær til julebordet, noe julepynt som kanskje skal vare en sesong og ikke glem alle småpakkene til barnas adventskalendere.

Jula er ei tid vi skal kose oss. Og selvfølgelig skal vi kose oss. Det er lov å ta et avbrekk fra den mørkeste mørke tida vi er i, og ha det hyggelig med venner og familie. Men det er også lov å kose seg på en måte som er mer ansvarlig, og som er mer bærekraftig.

Er det sånn at alle unger trenger 24 små gaver, med hårstrikk, lypsyl og plastfigurer? Eller kan man tenke annerledes rundt adventskalenderen? Aktivitetskalendere har blitt mer populære, og det er hyggeligere å pynte pepperkaker sammen – i stedet for å få nok en liten dings som går i søpla 1. januar. Omvendte julekalendere er også nydelige. Ifølge Naturvernforbundet har norske seksåringer i snitt over 500 leker hver! Hva med å plukke én leke per dag som man vil donere, og finne noen som trenger dem? Kanskje et sykehus, en barnehage, eller gi dem til noen som ikke har like mye?

Og trenger vi voksne å gi julegaver til alt som kan krype og gå av slekt og venner? Kanskje kan venneflokken samles og spise en god middag sammen i stedet? Eller hele slekta kan spleise på én ting til bestemor, som hun virkelig ønsker seg, eller trenger? Og i stedet for nok et par med pysjamasbukser som skal ligge innerst i skapet fram til neste jul, kan man sette noen penger på en BSU-konto til ungdommen?

Noe av det viktigste vi kan gjøre for klimaet er å redusere forbruket vårt. Det er en effektiv og enkel måte for å bidra til å løse vår tids største krise. Nordmenn har det utrolig godt. Vi har 359 plagg hver i klesskapene våre og kaster hver åttende handlepose med mat i søpla. Å redusere forbruket vil ikke akkurat gå utover livskvaliteten vår.

Å redusere handler om å tenke litt smartere. Spise opp maten, kjøpe færre ting vi ikke trenger, bruke kjolen fra fjorårets julebord en gang til (altså, hvem husker hva du hadde på deg i fjor? Og hvorfor er det i det hele tatt så viktig å alltid ha noe nytt?)

Jula skal være hyggelig. Og vi skal kose oss. Men det er ingenting hyggelig, eller koselig, med det enorme kjøpepresset som ligger over oss. De uendelige kravene til gaver og stas og pynt. Vi tåler å bruke litt mindre, kjøpe litt mindre, tenke litt mer. Jeg garanterer at jula blir akkurat like koselig som tidligere, iført en gammel kjole, eller uten 24 små leker du må tråkke på hver morgen.

Jula handler tross alt om folk og minner. Det handler om å se slektninger vi sjeldent ser, å snakke om året som har gått, om å ake første juledag, og bare være sammen med dem vi er glade i.

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg husker knapt hva jeg fikk i julegaver i fjor. Det jeg derimot husker er at hele familien min var samlet i huset hjemme hos mamma. At kjæresten min feiret jul med oss for første gang. Jeg husker hvor fint det var å se søsknene mine, som jeg ser så sjelden ellers. Kaffebesøket hjemme hos farmor i romjula, at det snødde på morgenen på julaften, korpset som spilte jula inn i kirka. Juletreet som møtte meg med den samme gamle pynten som alltid. Det er minnene som sitter sterkest.

Ja, vi skal kose oss. Ja, gaver er hyggelig. Ja, vi skal spise god mat. Men vi skal gjøre det på en ansvarlig måte.

God bærekraftig jul.