Dette er bare starten

STRÅLENDE: Ane Appelkvist Stenseth har god grunn til å smile for si utvikling som skiløper. Men det vi så på Beitostølen fredag er bare starten, mener NAs sportsleder. FOTO: BJØRN TORE NESS 

NAMDALSAVISA

Ane Appelkvist Stenseth var i en egen klasse under den nasjonale sesongåpninga på Beitostølen fredag. Ekstra morsomt er det derfor å si at dette bare er starten.

Jo da, jeg er fullt klar over at vi skriver 22. november og at sesongen dermed knapt har begynt. Jeg er også helt innforstått med at en løper som Maiken Caspersen Falla ikke hadde topp ski i finalen, og at spesielt løpere som er bankers på å få gå i Ruka kommende helg, som Falla, slett ikke var i toppslag kroppslig sett på Beitostølen.

Det er først neste helg det skal gås fort, og de som vet de skal gå i Finland kunne vente med å slippe litt opp på treninga i forhold til Stenseth & co, som måtte bevise form under den nasjonale skiåpninga for å bli med. Det gjør at vi for eksempel garantert vil se en langt friskere utgave av både Falla og for ikke snakke om Johannes Høsflot Klæbo når det skal kjempes om verdenscuppoeng. For med overskudd kommer også farten.

Det er imidlertid to ting som gjør meg trygg på at Stenseth vil være med og kjempe om topplassene, også når Stina Nilsson & co. gjør sitt inntog på konkurransearenaen i Finland om ei uke.

1) Anes utvikling som skiløper.

2) Måten hun gjennomførte konkurransen på på Beitostølen.

Steg for steg

Når det gjelder punkt 1 har nemlig Ane, spesielt de to siste sesongene, tatt stegene som alle som har fulgt godt med har skjønt kunne ende i verdenseliten i langrenn.

For Ane har tatt steg for steg. For tre sesonger siden var det en seier å ta seg videre fra kvartfinale til semifinale i renn som Skandinavisk Cup, mens hun i verdenscupdebuten i 2017 ble nummer 39 i prologen.

I 2018-sesongen var det et klart steg fram. Hun kjempet om finaleplasser i flere renn, men kom ofte til kort i finalene, det være seg i norgescup og i NM.

Etter en trøblete start på Beitostølen for ett år siden, der hun ble nummer 19, snudde egentlig det meste i Østersund i Skandinavisk Cup like før jul.

I ei meget hard sprintløype i Østersund gikk Ane glimrende, og selv om hun måtte ta til takke med sjetteplass i finalen, så nådde hun der et nytt mål – å ta seg til finale på det nivået.

Samme utvikling hadde hun på verdenscupnivå. For da hun fikk sjansen på nyåret, startet oppturen med 17. plass, altså kvartfinaleplass. Neste renn endte med 11. plass, altså semifinale, før hun knallet til med finale og fjerdeplass, i Cogne.

Nok en gang hadde hun tatt steg for steg.

Betalingen for de resultatene var landslagsplass, og dermed muligheten til å trene med de beste.

Selv om hun alltid har hatt stor styrke på rulleski, så var måten hun gjennomførte Toppidrettsveka på i august av en sånn kaliber at hun på nytt viste at nye steg var tatt.

Og hvor store de stegene var, fikk vi et bevis på fredag.

Teknisk utvikling

Det mest imponerende med konkurransen fredag var måten hun gjennomførte den på. Den var feilfri fra start til mål.

Først en prolog det luktet svidd av, deretter var resten egentlig «piece of cake». Hun har gått fra å være en utålmodig skiløper, som helst ville ta teten fra start i finalene, til å gå taktisk klokt – holde igjen i starten og så bruke sin store spisskompetanse når hun må – i finalen(e).

Og når Ane setter fart er det svært få som kan følge henne – det være seg i klassisk staketeknikk og i skøyting – i nasjonale renn som når resten av verdenseliten melder seg på.

Men alt dette har vi sett fra før. Men den som så godt etter i konkurransen fredag, så at Ane har hatt ei solid teknisk utvikling. Mens hun i tidligere sesonger sendte mye av krafta «rett opp i lufta», er det nå mer framdrift i hvert diagonaltak, noe som gjør at hun også matcher alle i bakkene. Trolig vil det også gi seg utslag i et helt annet kaliber også på distanseløp, der hun tidligere har vært langt bak.

Første pallplass

Det mange ikke er klar over var at Anes seier i fredag faktisk var hennes første pallplassering i et renn av nasjonal eller internasjonal størrelse.

Utallige fjerdeplasser har hun hatt, men ei uke før sesongstarten lovte hun en ting overfor NA: Nå skal det være slutt med å havne utenfor pallen.

Løftet har hun holdt.

Fredag var hun ikke bare på seierspallen, hun sto til og med på toppen.

Det blir garantert ikke siste gang.

For Ane Appelkvist Stenseth har nå «stemplet» seg inn i verdenstoppen.

Og selvsagt skal hun gå i Ruka kommende fredag!

For som sagt: Det hun gjorde fredag er bare starten.