– Jeg heier på lokalbutikkene

FOR EGEN REGNING

HVERDAGSLIV: Nærbutikkene, som denne matbutikken i Sprova, er en del av vårt hverdagsliv – i motsetning til nettbutikkene som er ei utfordring for handelsstanden, mener skribenten. 

NAMDALSAVISA

Jeg håper ikke vennskapet står for fall på grunn av dette.

Kjøpmann Magne måtte beklage at min kaffestopp på butikken hans i Sprova ikke ble helt som jeg hadde ønsket.

Magne er ingen baker, men han tilbyr likevel verdens beste boller fra sin butikk – som ligger 20 meter fra Fylkesveg 17.

På mine mange turer til Steinkjer, har det derfor blitt obligatorisk med en stopp i butikken hans.

Akkurat denne dagen var bollene utsolgt. Men jeg gikk ikke tomhendt ut av butikken av den grunn. For med på kjøpet er det alltid en liten prat om mye og mangt. Idrett generelt og fotball spesielt. Og vi er skjønt enige om at fotballen alltid var bedre før.

Vi har ikke alltid tid til de lange samtalene. For Magne er kjøpmann med stor K. I det ligger at han også bringer varer ut til folket, til dem som ikke har mulighet til å ta turen innom butikken for å hente dem selv.

Av og til må jeg også vente på tur, mens Magne slår av en prat med en annen kunde. Ikke om priser, ikke om vareutvalg. Men derimot om hverdagsliv.

For butikken til Magne er nær folk. På alle måter.

Akkurat slik føler jeg også at det er når jeg skal handle sportsutstyr. Eller forresten; ikke bare for å handle, men for å slå av en prat med Johan på Nava.

I mine øyne er også han prototypen på en kjøpmann. Som selv om det blåser som mest midt i julestria, med kunder rundt hver en reol, så tar han seg tid til den lille praten – uansett. Som gjør at du føler deg sett som kunde.

KJØPMANN: Johan Schjerve er selger i sportsbutikk, og opptrer som en god gammeldags kjøpmann, mener skribenten.   Foto: Bjørn Tore Ness

 

I gamle dager var det slik at kjøpmannen i nærbutikken gjerne så mellom fingrene om du ikke fikk til å betale med en gang. «Å handle på krita» var ikke uvanlig. Slik går det når man får et tillitsforhold.

Jeg vet ikke om jeg skal si jeg handler på krita hos Johan, men det har vært noen ganger jeg har betalt lenge etter at jeg har hentet ut varen, uten at det har blitt noen diskusjon om det. Og det kan gjerne være jeg som forteller hvilken pris vi en gang ble enige om.

Det er slikt det blir kundeforhold av.

Jeg tviler på at de har denne muligheten, de som er kunder hos Zalando, Sportshop eller hva de nå heter alle sammen – nettbutikkene som lokker oss bort fra butikken i nærmiljøet.

Den viktige «small-talken» – den klarer de i alle fall ikke gjøre like godt, som kjøpmannen i nærbutikken gjør.

Jeg tenkte på dette da jeg kjørte fra Motorpartner, der jeg nylig handlet bil denne morgenen. Jeg er glad i biler, men kan lite om det som er under panseret. Så når jeg lurer på noe, så blir det en svipptur innom bilforhandleren.

Svar får jeg alltid, med påfølgende spørsmål om jeg har lyst på en kaffekopp. De trenger strengt tatt ikke by meg den koppen, for de har for lengst fått pengene for bilen.

Joda, som journalist lever jeg jo av å prate med folk. Men det er ikke bare derfor jeg setter sånn pris på turene innom nærbutikkene, det være seg matbutikken til Magne, Johan på Nava eller til gutta på Motorpartner eller Namsos Bil – eller de andre butikkene i vår nærhet.

Det er derimot fordi jeg vet at de er en del av hverdagslivet til oss alle – i motsetning til nettbutikkene, som er blitt den største utfordringa for handelsstanden.

Hvis du lurer på hvorfor det er viktig å beholde denne nærheten, kan du bare kan ta en ekstra titt på treningsklærne til barna du møter i en idrettshall, på en bane eller i ei skiløype nær deg.

Der er det flust opp med sponsornavn på lokale støttespillere, som gjør at vi alle sammen får et godt tilbud gjennom det lokale idrettslaget.

Navnet på nettbutikkene derimot, de ser du aldri.