Vil du virkelig bruke tida di på dette?

NA-SPALTISTEN

Illustrasjonsfoto  Foto: BJØRN TORE NESS

NAMDALSAVISA

Syns du at du har dårlig tid? Det er kanskje ikke så rart når andre selger tiden din og tar gevinsten selv.

Vi er inne i januar og har starta på ny frisk med nytt treningsmedlemskap, ny plan for å få gjennomført alle arbeidsoppgavene fra i fjor og en telefon full av nye apper som skal holde orden på appene våre så vi bruker mindre tid på telefonen.

Vi har vel snart lært oss å se forbi treningssentrenes forsøk på å selge oss én måneds motivasjon til prisen for 12 måneder. Men noe provoserer fortsatt. I år ble jeg for eksempel litt sur på nettsida Bok 365. Vanligvis er jeg veldig glad i denne litteratursida med deres gode anmeldelser og litteraturstoff, men i jula og nå på nyåret har de mast verre om at jeg må lese 50 bøker i året, 100 bøker i året og til slutt 150 bøker i året.

Det går rett inn i det som på hipstersk kalles «oppmerksomhetsøkonomien». Altså den konkurransen så forskjellige aktører som Netflix, Facebook, Apple, Spotify, Donald Trump, VG-nett, Namdalsavisa, femåringen og bestemor har seg imellom om vår tid og oppmerksomhet. For næringsaktørene er logikken enkel: De kan ikke leve av det lille beløpet vi er villig til å betale for tjenestene deres alene, men tjener pengene sine på annonser. Annonsørene betaler mer jo lenger vi inne på nettsidene eller strømmetjenestene, noe de har sjokkerende nøyaktige tall på. Dessuten er tida vår begrensa, så vi må stadig forstyrres for ikke å henge for lenge inne hos konkurrenten, enten det er inne på HBO eller i stua til mormor.

Det resulterer i mange skitne triks. Treningsapper skal vise oss hvor stram rumpe vi får om vi bare gjør som de sier. Falske nyheter skal sjokkere oss så mye at vi bare MÅ klikke på dem og dele dem videre med en krass kommentar. Netflix tar alt det vi likte ved alt vi har sett på tv før og klemmer det inn i én tv-serie. Volvo og Ikea tar samfunnsansvar så vi kan fortelle andre rørende historier om stasjonsvogna og sofaen vår. Alt fra sminkebutikker til produsenter av dopapir driver med innholdsproduksjon, altså en rekke nettartikler som framstår som magasinstoff, men hvor svaret på alle utfordringer merkelig nok alltid er deres produkter.

Og vi, vi donerer villig av vår tid og oppmerksomhet. For vi må ha flest mulig venner på Facebook, og da må vi dele alt mulig nonsens med fengende overskrift. Og så må vi gratulere absolutt alle kontaktene våre på Facebook med dagen, for slikt gjør man jo bare, uansett om man bryr seg om vedkommende. Og så må vi se alle tv-seriene på fem sesonger med ni timelange episoder som alle landets journalister er rørende enige om at vi andre MÅ se. Og høre all den nye musikken som Spotify mener er mest lik den vi har hørt på før. Og holde oss oppdatert på den politiske debatten som går i alle kanaler samtidig, men egentlig handler mest om det vi sa i går. Og innimellom alt dette hører vi kontinuerlig på amerikanske podcast, mens vi later som om vi hater reklamefinansiert radio.

Jeg spør igjen: Syns du kanskje at du har litt dårlig tid? Skulle du kanskje ønske at bestemor og femåringen vant konkurransen litt oftere? Og får du egentlig nok igjen for den tida du bruker på å øke Facebooks annonseinntekter?

Tilbake til Bok 365. Jeg er glad for at de prøver å få oss til å løfte nesa fra Netflix og Donald Trumps Twitter-feed og heller lese flere bøker. Men de traff noe, en irritasjon over alle som mener noe om hvordan jeg bruker tida mi. For egen del kan det hende at jeg leser et hundretalls bøker eller mer. Jeg sitter i juryen for Sørlandets litteraturpris og spiser sørlandsbøker som drops. Jeg leser faglitteratur i jobbene mine. Og jeg liker å lese når jeg har fri. Men det er jo ikke noe mål for meg å telle hvor mange. Jeg får ikke den største leseopplevelsen av endelig å runde bok 50 før sommeren og dele det på nett. Jeg en sånn som porsjonerer ut gode bøker for ikke å bli ferdig for fort. Innimellom alt jeg må lese fort.

I litteraturen, som på mange andre områder, går ofte kvantitetsmålene ut over kvalitetsmålene. Skal vi få med oss flest mulig nyheter mellom andre forstyrrelser, må de være mange og overfladiske. Skal vi lese flest mulig bøker, må de være lettleste og lettfordøyelige. Skal politikere vinne flest mulig velgere kjappest mulig, må målene deres være kortsiktige og lite ambisiøse.

Det er ikke bra for oss om alle våre ønsker og planer stadig forstyrres av andre. I mitt naive, gammeldagse litteraturvitersinn har jeg fortsatt en slags tro på papirbøker som vår siste skanse, at bøker er noe vi kan holde på med i ro og mak uten at noen vet om det og uten at noen kan måle oss eller forstyrre oss. I den ville kampen om vår oppmerksomhet, trenger vi alle noe som vi gjør fordi vi virkelig vil, og for meg er det bøker.

I møtet med alle bud på oppmerksomheten din, er den enkle løsningen ofte å trekke pusten og spørre deg om følgende: Vil du virkelig bruke tida di på dette? Eller er det kanskje bare er noen andre som vil det?