Matsvinnet må ned. Ingen diskusjon

MATSJOKK: Hvert år kaster norske butikker mer enn 16.000 tonn frukt og grønnsaker. I tillegg kaster hver og en av oss over 42 kilo fullt spiselig mat. Spaltisten mener vi alle har et ansvar om å gjøre noe med våre holdninger til mat. Skjermdump: «Matsjokket»/NRK 

Skjerpings til dere som kaster mat uten å se, lukte og smake på den først.

NAMDALSAVISA

Dagen før julaften var jeg og lillesøster på den lokale matbutikken. Handlevognene bugnet over av sursild, gulrøtter, julesylte, brunost, twist, rødkål, potetgull, melis, Pepsi Max, julebrus, skjenning og mye, mye, mye mer.

– Dere vet at butikken er stengt i bare to dager?

Humring.

– Ser ut som folk skal overvintre med all denne maten, svarer jeg.

Hvem klarer å spise fire poser twist, femten kilo poteter og seks 1,5-litere med Pepsi Max på to dager? Hallo i luken, sier jeg bare.

I løpet av et år kaster du og jeg 42,6 kilo spiselig mat, i løpet av en dag er dagligvarebutikkene nødt til å kaste 40.000 bananer, og tre brød kastes i sekundet året rundt. På den korte tida du har lest disse avsnittene over, har det kanskje havnet en liten handlevogn med brød – rett i søpla.

I høst viste NRK dokumentarserien «Matsjokket», som svarte rimelig godt til navnet på programmet. Knut Arild Hareide måtte for eksempel medgi at det er utrolig trist at 250.000 kilo (!) godteri kastes hvert eneste år, på grunn av den økte sukkeravgiften som han var med på å innføre.

Dette synes jeg er en skamfull sannhet når det finnes mange barn i Norge som sannsynligvis ikke har råd til brus og godteri på bursdagen sin.

Det var ganske annerledes da mormor vokste opp i fjellbygda Røyrvik for snart hundre år siden. Da fikk hun og søsknene en appelsin hver på julaften, den eneste dagen i året hvor de fikk litt «godteri». Og hvordan er det i dag? Hvis pepperkakene koster to kroner, blir vi helt dyriske og butikkene må skrive lapper med «maks 5 per kunde».

Hektoprisen på smågodt er også noe som tydeligvis får fram overlevelsesinstinktet i oss, for ikke å snakke om de kvalmende, overdådige hotellfrokostene. Vi forsyner oss altfor mye bare fordi vi kan.

Unnskyld meg? Nå må vi skjerpe oss. Det er ingen menneskerett å ha rykende ferske brød på kjøkkenbenken heime, tretti ulike pålegg i kjøleskapet eller grønne, identiske bananer i fruktkurven til enhver tid. Vi er til og med blitt så vant til disse lekre bananene, som reiser helt fra Sør-Amerika til Norge, at vi med den største selvfølgelighet brekker opp bananklasene bare fordi vi ønsker oss de aller fineste. De andre, mindre populære bananene, havner i søpla på slutten av dagen.

Det er noe riv ruskende galt med holdningene våre hvis vi krever at brødene skal være så ferske at bakeren knapt rekker å bake dem før vi som forbrukere skal legge beslag på dem. Da synes jeg faktisk vi noen gang fortjener å komme til en tom brøddisk.

For si meg, når har du egentlig spist opp et dagsfersk brød samme dag som du kjøpte det? Ja, butikkene har litt av ansvaret, men det har sørenmeg vi også. Hva med å kjøpe et brød til halv pris som er laget i går? Hva med å kjøpe de single bananene som ligger for seg selv? Brune bananer kan brukes til ALT! Havregrøt, smoothies, bananbrød, pannekaker, vafler, syltetøy, you name it...

Gjennom flere år i kollektiv har det vært flere øyeblikk hvor jeg har måttet trekke pusten dypt og telle til ti. En gang fant jeg en hel kartong med egg i søpla, en annen gang et pizzastykke.

Ja vel, så er ikke et pizzastykke all verdens mat, men hvis hver student i Norge kaster ett pizzastykke i uka, blir det ifølge ssb.no 15 millioner pizzastykker i løpet av et år – eller nesten to millioner hele pizzaer!

Det er en helt annen respekt og holdning overfor mat i dag enn for femti år siden. For ikke å snakke om datoskrekken, en latterlig diagnose jeg håper alle som har, blir vaksinert mot med én eneste gang. Skjerpings til dere som kaster mat uten å se, lukte og smake på den først.

Heldigvis har flere bedrifter tatt i bruk uttrykket «best før, ofte god etter». Tenk at den spiselige maten vi kaster hvert år i Norge, heller kunne ha mettet 800.000 sultne mennesker, ifølge FN.

Neste gang du kaster en tørr brødskalk i søpla, kan du tenke på at det faktisk trengs en kvadratmeter med kornåker for å produsere ett brød. Eller så kan du lage et deilig ostesmørbrød, brødrasp eller krutonger med det «tørre» brødet.

For det er mange ting både du og jeg kan gjøre for å redusere matsvinnet. Du kan for eksempel starte med å ta en titt i kjøleskapet ditt. Rydd og sorter, frys ned middagsrester eller spis det til lunsj neste dag. Lag et tapasbord av alle rester og påleggsbiter som ingen spiser. Planlegg handleturen, eller så kan du laste ned appen «Too Good to Go», hvor du kan kjøpe forundringspakker med mat fra bensinstasjoner og spisesteder til en billig penge.

Eller som en viss, pizzaelskende sunnmøring jeg kjenner, ville sagt: – Det burde vore offentlig straff for å kaste pizza.