Bær jakken med stolthet

FOR EGEN REGNING:

HELT GREIT: Ansatte i Namsos kommune har fått nye jakker. Det er ingenting å hisse seg opp over, mener debattredaktør Lars Mørkved. Tegning: Knut Høihjelle 

Å investere i ansatte er ikke det dummeste en gjør som arbeidsgiver.

NAMDALSAVISA

Nye Namsos kommune har brukt en million kroner på å dresse opp sine ansatte med en allværsjakke. Galskap?

I det daglige er det lite galskap å spore i kommunal forvalting, så svaret er: Nei!

Men hvorfor er jakkene i svart? Noe så kjedelig. Kunne de ikke ha vært mer fargerik? For jeg velger å tro at jeg bor i en frisk og fargerik kommune.


Kommunen bruker en million kroner på jakker til ansatte

Namsos kommune utstyrer ansatte med jakker med kommunelogo. Prislapp: 1 million kroner.

 

«Fargerike? Da blir de ikke brukt», sier en kvinnelig kollega, som er bedre bevandret innenfor skikk og bruk i klesvegen enn de fleste i NA-redaksjonen.

Rådmann Inge Ryan sier at kommunen mottok 57 millioner kroner i etterkant av kommunereformen. En liten million har blitt brukt på å dresse opp rundt 2.000 ansatte. Rundt en femhundrelapp per kommunalt hode, og det var en føring fra staten. En ansattepost.

Rent sløseri, mener noen. Typisk kommunen sier de, og så kommer regla med andre gode tiltak millionen kunne ha blitt brukt til. Så er det oss, som mener at kommunearbeiderne fortjener det. Å investere i ansatte er ikke det dummeste en gjør som arbeidsgiver.

Hvis jakkene bidrar til å knytte fellesskap og stolthet over de tidligere kommunegrensene, er jo det beste sort.

Et langt bedre tiltak enn å bruke 200.000 kommunale kroner på lage en ny namsossang. Vi som fra før av har «By’n æ bor i» og «Namsossangen». Bedre bysanger finnes ikke i dette langstrakte landet.

Om vi er misunnelig på jakkene? Det kan i alle fall ikke dem som jobber i privat sektor være. Vel å merke om det lukter svidd av bunnlinja.

Da kan det vanke fete bonuser, turutstyr, blåturer med noe faglig innhold, etterfulgt av godt drikke som bearbeider en ellers tungt belastet hjerne, og ikke å forglemme: Julebord med kulturelle innslag hvor inntrykkene er så sterke at de må bearbeides med enda en runde i baren. Til slutt vanker det en julegave fra bedrifta.

Sånn er det ikke hos alle i det private, men hos mange.

Denne verden er like fjernt for de kommuneansatte som livet ellers på Mars.

Opp gjennom årene kan det har vanket julegaver på de kommuneansatte i Namsos også. Som et felles julekort og en liten blomsterkvast til avdelingene, en praktisk refleks, drikkeglass og en kinobillett om en ville ha fri fra familien.

Tidligere namsosordfører Gunnar Solum (Ap), som gikk av i 1991, gjorde det krystallklart for politikere og kommuneansatte, at de i kraft av sine stillinger ikke engang hadde lov til å motta en kulepenn fra noen utenfra.

Slikt gjorde inntrykk, og det var riktig sagt av «Guso», og gjelder like mye nå som da. Nå er det heller ikke gaver eller frynsegoder som avgjør om en trives på jobb eller ikke. Det er andre faktorer som slår inn.

Lederne i Namsos kommune vet godt at de ikke kan kjøpe seg til «goodwill» med en jakke. Dette var et velment tiltak for å knytte folket sammen.

De ansatte, og det gjelder oss alle, er blant annet opptatt av gode og forutsigbare arbeidsforhold. Det høye sykefraværet, som har vært i enkelte sektorer i Namsos kommune i flere år, er ødeleggende både på kort og lang sikt. Akkurat det er å sløse med fellesskapets penger og svekke de hardt prøvede tjenestene til innbyggerne.

I snart en måned har vi levd i den nye storkommunen. Jeg har ikke merket noen forskjell, men jeg bor i sentrum. Kanskje har hverdagen blitt annerledes for de på Jøa eller Namdalseid?

En forskjell vil det bli. Det er mange flere enn meg som rusler rundt på torget – i en svart jakke.