Les hva Norsk Ukeblad skrev om Namsos i 1965: Byen mellom «klumpene»

FOR EGEN REGNING:

NAMSOS FOR 55 ÅR SIDEN: Slik framstilles byen Namsos over fem sider i Norsk Ukeblad fra 27. januar 1965. Turterreng, trelast og jakt trekkes blant annet fram. Hvordan ville en slik framstilling sett ut i dag, undrer tidligere NA-journalist Eivind Kvam.   Foto: Bjørn Tore Ness

Hva ville vært innholdet i en tilsvarende artikkel i dag?

NAMDALSAVISA

Gjenreisningsbyen. Trelastbyen. Elgjakt. Laksefiske. Namsosbanen. Det var noen av stikkordene da Namsos ble presentert i et ukeblad for 55 år siden. Ikke et eneste ord om musikk og kultur.

For ei tid siden kom jeg over et gammelt blad – Norsk Ukeblad fra 27. januar 1965. Ukebladet hadde den gang en serie hvor Norges byer ble presentert og i denne utgaven ble fem sider benyttet til å presentere Namsos i ord og bilder.

Det gir rom for refleksjon over hva som ble vektlagt i en slik presentasjon, hva har skjedd i løpet av årene som har gått siden artikkelen sto på trykk? Hvordan ville en tilsvarende bypresentasjon kunne ha artet seg i dag?

I det gamle ukebladet legges det vekt på å skildre opplevelser og inntrykk ved å bevege seg fra Bjørum, Østbyen og Tiendeholmen til Prærien og Anfinnvika. Vi kjenner oss igjen i beskrivelsene som gis av veger og gater.

Terrenget rundt byen beskrives som «klumper» hvor Bjørumsklumpen betegnes som «gromgutten» – selve gullklompen. Med da som nå en fantastisk utsikt som vi namsosinger liker å vise fram.

Artikkelforfatteren Hans Faye-Lund gir leserne informasjon om byens utvikling, om bybrannene og om bombinga under krigen. Han skryter av gjenreisningsbyen, hvor han spesielt trekker fram den nye kirka og samfunnshuset.

«Som alt annet rundt oss er kirken ny og moderne, vakker og monumental», lyder beskrivelsen.

Vi får videre inntrykk av en by basert på trelast. «Trelastbyen Namsos» er et begrep som går igjen. Det framholdes at Van Severens ruvende plankestabler dominerer bybildet fullstendig, som en utvekst på Bråholmens østside.

Ellers trekkes elgjakta og laksefisket fram som viktige momenter. Byen framstilles nesten som tom for mennesker når elgjakta pågår.

«Vi lærte såpass at å besøke Namsos i elgjakten eller når det er laksefiske, er fullstendig nytteløst hvis man skal treffe mennesker. Skal man derimot selv jakte eller fiske, er Namsos tydeligvis stedet», skriver artikkelforfatteren.

På sin tur rundt i Namsos slår han av en prat med den gang 79 år gamle Johs Dahl, avisredaktør Haakon Storøy og ordfører Svein Lorentzen. Dahl tar for seg byens utvikling, samtalen med Storøy handler mest om elgjakt, mens ordføreren både ser bakover og framover.

Som et apropos til dagens utfordringer knyttet til Namsosbanen, legger både Dahl og Lorentzen stor vekt på jernbanens betydning for Namsos, og begge stilte seg negative til tanken om å legge den ned.

– Vi kan godt si det slik at uten jernbanen er vi ikke konkurransedyktige, lød ordførerens konklusjon.

Det kan legges til at 13 år etter at artikkelen sto på trykk, gikk det siste persontoget mellom Grong og Namsos, mens den siste turen med et godstog på hele strekninga fant sted i 1999.

Selv om artikkelen i Norsk Ukeblad fant sted bare ett år etter forrige runde med kommunesammenslåing, ble temaet berørt i svært liten grad. Ordføreren nøyer seg med å opplyse om at innbyggertallet steg til 10.900 og at 6.200 av disse soknet til sentrum.

Hva ville vært innholdet i en tilsvarende artikkel i dag?

Da ville ordfører Arnhild Holstad forhåpentligvis lagt vekt på at gjenoppbygginga etter 1940 har blitt forlenget med ei byutvikling hvor det de siste 50 årene har blitt investert milliardbeløp i boliger, næringsbygg, offentlige bygg og ny infrastruktur. Hun ville ha skrytt av dem som la til rette for opparbeiding av nytt areal på begge sider av elva i første halvdel av 1970-årene.

Hun ville uten tvil også understreket Namsos sin unike posisjon når det gjelder musikk. Hun ville ha brukt betegnelsen Rock City med stolthet. Jeg ser ikke bort fra at hovedbildet til en tenkt artikkel i 2020 ville ha vært av Åge-statuen og en nyoppusset festplass – en plass hvor det de siste årene har skjedd store endringer etter at plassen fram til renoveringa stort sett var den samme som for 55 år siden.

Hun ville ha kommet inn på det varierte kulturlivet og pekt på viktigheten av det frivillige arbeidet som utføres hver eneste dag og kveld. Hun ville kort og godt sagt at Namsos er en flott kommune å vokse opp og bo i.

Jeg er også sikker på at dagens ordfører ville ha vektlagt betydninga av kommunesammenslåinga i større grad enn hva hennes forgjenger gjorde i 1965. Hun ville ha snakket om viktigheten av inkludering – at «alle skal være med» – by og land, hand i hand.

Ikke nok med det. De samme tankene ville hun ganske sikkert ha lagt til grunn når det gjelder Namsos sitt forhold til Namdalen. Hun ville understreket regionens kvaliteter – og vektlagt oppdrettssektoren i Ytre Namdal like mye som trelastindustrien og handelsbyen hun styrer over.

Hun ville selvsagt også ha trukket fram Sykehuset Namsos og Nord universitets avdeling i Namsos som viktige faktorer – og den «evige» kampen for å bevare institusjonene.

Jeg er mer usikker på om hun ville ha nevnt Namsosbanens skjebne utover å gi uttrykk for spenning knyttet til utfallet den pågående prosessen som vil gi sentrale myndigheter grunnlag for et formelt vedtak om endelig nedleggelse av banen, eller ei.

Artikkelen fra 1965 avsluttes på en måte som vi namsosinger skal være stolte av.

Med utgangspunkt i de dramatiske dagene i april 1940 da hele sentrum lå i utbombede ruiner, avsluttes Faye-Lunds besøk i Namsos med følgende ord:

«Midt mellom rykende ruiner – ei befolkning som aldri ga opp – og som aldri vil gi opp!»