Snart starter innspillinga av dokumentarfilmen «Nordlands Jeanne d'Arc»

Dramatisk krigshistorie blir til film

Med Gestapo i hælene utførte Liv Grannes en avgjørende innsats for motstandsbevegelsen under krigen. Lenge var hennes historie ukjent, men nye arkiver kaster nytt lys over den utrolige historia.

DRAMATISK HISTORIE: Liv Grannes undersøker tyske soldaters sekker i hemmelighet i dokumentarfilmen «Nordlands Jeanne d'Arc». Filmen er basert på den utrolige historia om motstandskvinnen som spilte en betydelig rolle under andre verdenskrig.  Foto: Viggo Knudsen/NordicStories Nord

NAMDALSAVISA

NAMSSKOGAN: Krigshistoria er preget av historiene til modige menn. I et nytt filmprosjekt kalt «Nordlands Jeanne d'Arc» skal kvinnenes historie også komme fram.

For i dokumentarfilmen fortelles historien om Liv Grannes, som var den eneste kvinnelige – og høyt dekorerte – SOE-agent under andre verdenskrig.

– Historia er kjent i Helgeland og Namdalen, men vi har hatt et ønske om å løfte den opp på landsbasis, sier Oskar Fagervik, leder av Oladalens venner – som er en forening som ivaretar krigshistoria på Helgeland.

FÅ FRAM I LYSET: Oskar Fagervik er leder av Oladalens venner, en forening som tar vare på Helgelands krigshistorie. Han mener det er viktig å få fram historien om Liv Grannes.  Foto: Privat

Edderkoppen i nettet

Bakgrunnen til historia er den store våpentransporten til Helgeland under andre verdenskrig. Nord-Norge var et viktig område for stormaktene, og alt i 1942 var 40 tonn våpen smuglet inn og skjult for de tyske okkupantene under «Operasjon Jupiter».

Liv Grannes jobbet som sekretær på politigården i Mosjøen, og var en del av motstandsbevegelsen. Gjennom jobben sin forfalsket hun pass og bevis, fjernet brev med sensitiv informasjon og drev med en utstrakt meldingstjeneste. Dette var et arbeid som medførte stor fare, og Grannes var under overvåking av Gestapo.

– Hun satt som edderkoppen i nettet, og filmen baserer seg på hennes opplevelser, sier Fagervik.

Grannes ble etter hvert rekruttert som alliert agent av Kompani Linge. Mange trodde krigen ville avgjøres i nord. Gestapo kom på sporet, og flere tyske soldater ble drept i en trefning på Majavatn. Represaliene ble at 34 unge lokale menn ble plukket ut og skutt ved Falstad fangeleir.

Grannes og familien kom seg med nød og neppe til England, mens våpentransporten fortsatte – da som en dekkoperasjon for å få flest mulig tyske styrker til å oppholde seg i Norge – sånn at det ble færre tyske soldater under invasjonen i Normandie på D-dagen. Operasjonen ble en stor suksess, og Grannes ble høyt dekorert.

Under krigen giftet hun seg med Birger Sjøberg, som var leder for operasjonen, men etter at han ble drept oppdaget Grannes at Sjøberg var en svindler som ikke var den han utga seg for. Da Grannes giftet seg med Milorg-sjefen Jens Chr. Hauge noen år senere, la han lokk på historia.

Etter at Hauge døde ble arkivene åpnet og sannheten kom for en dag.

– Det er en utrolig historie som det ble lagt litt lokk på. Det er et omfattende materiale med spor over hele Europa og i USA, forteller Fagervik.

Også filmens produsent synes dette er en historie som bør fram i lyset.

– Som produsent tenker jeg at denne historia har alt. Egentlig er den for fantastisk, og den må fortelles, sier Rune H. Trondsen, produsent i Nordic Stories Nord.

FLYKTET FRA TYSKERNE: Liv Grannes klarte med nød og neppe å flykte til England etter Majavatntragedien. Her sitter hun ved kontorpulten i London under siste del av krigen.  Foto: Arkiv

Namsskogan bevilger penger

Forarbeidet til prosjektet er i full gang, og det er Fredrik Horn Akselsen som skriver manus og har regi.

– Han er godt i gang, og det er han som fører historia, sier Fagervik.

Budsjettet på filmen er på 4,5 millioner kroner, og det er samlet inn rundt tre millioner. I løpet av mars får man et klarere svar, og planlagt start av filming er i april eller mai i år.

– Vi jobber med finansiere den siste millionen opp til budsjett. Vi regner med at dette er på plass innen 15. mars, og vi går da ganske umiddelbart i produksjon, sier produsenten.

Planlagt premiere er på senhøsten i år, og filmen vil først vises i samarbeid med Bygdekinoen, før den får ordinær kinovisning. Til neste år skal den etter planen vises på NRK.

For å få finansiert filmen søkes det blant annet om midler lokalt på steder som knyttes til historia. Ett av disse er Namsskogan, som blant annet var berørt av Majavatntragedien. Mannskap fra Kompani Linge hadde også opplæring av motstandsfolk i Namdalen.

– Det var store motstandsgrupper i Namdalen. I kraft av sitt arbeid fikk Grannes også oppretta et kontaktnett i Namdalen, forteller Fagervik.

Namsskogan kommune bevilget i mai i fjor 30.000 kroner i tilskudd til gjennomføring av forprosjekt. I januar ble det fremmet et forslag fra rådmannen om å innvilge søknaden om 50.000 kroner i delfinansiering av filmprosjektet. I formannskapsmøtet ble det fremmet endringsforslag om å innvilge 20.000 kroner, og rådmannens forslag falt med to mot tre stemmer.

Dette er penger som kommer godt med i prosjektet, og de som jobber med prosjektet forteller om stor interesse. Blant annet har Grannes sin sønn Jørgen Hauges foredrag vært populære, senest i Mosjøen.

– Det kom enormt med folk, så interessen rundt historia er kolossal, sier Fagervik.