Flertallet i tvil om kvinnen visste hva hun gjorde

Frikjent for trygdesvindel

En kvinne i 60-åra er av Namdal tingrett frifunnet for grovt bedrageri av 191.294 kroner. Dommen er ikke enstemmig.

DELT: Flertalelt mente det ikke var bevist at kvinnen som er frifunnet for trygdesvindel handlet med forsett. Mindretallet mente hun burde dømmes for trygdebedrageri. FOTO: BJØRN TORE NESS  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

NAMSOS: Kvinnen som nå er frifunnet hadde ifølge dommen allerede erkjent de faktiske forholdene, slik at det retten skulle vurdere var om hun hadde handlet med tilstrekkelig grad av skyld til å kunne dømmes etter tiltalen.

Hun sto tiltalt for grovt bedrageri, og for å ha gitt falsk forklaring. Aktor hadde lagt ned påstand om 90 dager betinget fengsel.

Skyldig

Det hele startet våren 2015 da kvinnen søkte arbeidsavklaringspenger og begynte å sende meldekort. Perioden hun skal ha sendt uriktige opplysninger strekker seg fra våren 2015 til høsten 2016. I september 2017 foretok Nav forvaltning en kontroll, og varslet kvinnene om avviket som var oppdaget.

Kvinnen tilbød seg overfor Nav å betale tilbake umiddelbart om hun skulle ha mottatt urettmessige utbetalinger. Først i oktober 2018 blir saken anmeldt, 13 måneder etter varslet om tilbakebetaling. Det skulle gå ytterligere ni måneder før det ble tatt ut tiltale, og tre år etter at tiltaleperioden opphørte.

Mindretallet- dommerfullmektig Spangen – mener kvinnen handlet med forsett., og skulle dømmes for trygdebedrageri.

– Tiltalte leverte inn hele 35 meldekort i løpet av tiltaleperioden, hvorav bare et fåtall var korrekte, bemerker mindretallet i dommen.

Avviket mellom innmeldte og timer lønnet arbeid er ifølge dommen 806,5 timer.

– Det må bedømmes som at hun både visste og ønsket å oppnå en økonomisk fordel ved å oppgi de uriktige opplysningene, heter det i dommen.

Frifunnet

Flertallet – meddommerne finner det ikke bevist at tiltalte har utvist tilstrekkelig grad av skyld for å kunne dømmes i tråd med tiltalen.

Kvinnen opplevde store personlige omveltninger i 2015 og har senere blitt diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse for dette. Et vitne forklarte at personer med en slik lidelse vil fungere klart dårligere kognitivt enn andre.

– Flertallet er derfor i tvil om tiltalte var klar over at hun leverte uriktige opplysninger på meldekortene til Nav. Noen hensikt om vinning hadde hun i hvert fall ikke, mener flertallet.

Flertallet finner heller ikke at vilkårene grov uaktsomhet er til stede.

– Tiltalte har hele tida meldt inn ulikt antall timer lønnet arbeid. Dette må tas til inntekt for at tiltalte – slik hun selv også har forklart – hele tida har gjort sitt beste for å oppgi korrekt antall timer lønnet arbeid, konkluderer meddommerne.

Tiltalte var i tre ulike jobber i tiltaleperioden. Hun fungerte som tilkallingsvikar og kunne derfor ikke forutse eller huske hvor mange timer hun ville jobbe fra dag til dag, eller fra meldekort til meldekort.

– Det framstår derfor som forståelig for flertallet at tiltalte mistet oversikten over hvor mange timer hun faktisk hadde jobbet. Tiltalte var dessuten helt åpen på at hun jobbet samtidig som hun mottok AAP, både overfor Nav og venner, bemerker flertallet.

Flertallet konkluderte at det ikke var bevist utover rimelig tvil at kvinnen var skyldig og at hun derfor måtte frifinnes.