«Send mæ ein øl, e du snill»

For egen regning:

Tegning: Knut Høihjelle 

Må vi kaste alle gode verdier ut av banen for en halvliter?

NAMDALSAVISA

Sett deg godt til rette og nyt det som kommer. Vårens vakreste eventyr står for tur. Ola dunk skal få drikke øl på fotballkamper. Her blir det liv!

Vi har friskt i minne vinterens vakreste eventyr. Skifestene i Holmenkollen som ble ødelagt av stupfulle nordmenn, som selv politiet ikke klarte å holde styr på. Enn det; ødelegge nasjonalsportens festdag med å bøtte inn med øl og sprit.

Fotballfans behøver ikke å oppføre seg noe bedre med promille under capsen om noen skulle tro det.

Livet kan i perioder butte imot for alle og enhver. Som ved at en ikke lykkes med å nå et stort publikum eller at en ikke klarer å oppfylle de krav som blir satt. Blir det for ille er det noen som velger å slå seg på flaska.

Norges Fotballforbund (NFF) velger en annen variant. Når det sportslige nivået synker på klubbfotballen, gidder færre å på kamp. Da må det finnes en annen måte å gi folk sirkus på.

Forbundet har funnet løsninga med å åpne ølkranene. Det skal gjøre timene på kamp mer innholdsrik. For hvem? For de av supporterne som sitter på puben før kamp? Eller for bestefaren som synes det er stas å ta med barnebarna for å støtte klubben i hans hjerte og føre tradisjonene videre. Det er god barneoppdragelse.

Selvsagt er dette et grep for å få mer ut av hver kunde som løser billett. Likevel er det opp til kommunene å avgjøre om det skal gis skjenkebevilling. Men hvem tør å nekte RBK-Koteng å skjenke Dahls når hansafolket kommer veltende inn fra Bergen?

Da skal en ha stål i nesa.

Det selges øl på fotballbanene allerede. Til dem som har råd til å sjekke inn på VIP-plassene. Desto mer penger en har, desto mer dannet og verdifull er man vel, må vel ligge bak en slik tankerekke.

«Er dette nødvendig?», spør en pensjonert kollega av meg. Han har vært en del av idrettsbevegelsen og er ofte på Lerkendal og i England på fotballkamper.

Han mener vi ikke trenger å ape etter den engelske kulturen, hvor det drikkes mye i forbindelse med fotballkamper.
I de siste årene har vi sett en del negative trekk rundt fotballen i Norge. Vold og trusler er ikke uvanlig mot fotballdommere i lavere divisjoner. I toppserien har vi sett kamper blitt stoppet av bluss og bildene derfra har vært utrivelig. Hvorfor legger NFF opp til mer støy?

For idrettsnasjonen Norge er det et stort tilbakeskritt om vi skal tillate alkoholservering i forbindelse med alle slags idrettsarrangement. VIP-ene har heller ikke vondt av å stå over pilsen til kjøttkaka heller.

Det får ikke hjelpe om serveringa skjer i kontrollerte former. Det er alltid noen, og det vet vi alle, som vil bli for full og ødelegge for andre. Selv for dem som bare har tatt to øl og koser seg på tribunen.

De fleste fotballfans oppfører seg som de skal. De skal bråke og synge for å skape liv. For alt jeg vet kan det gå bra også når ølkassene klirrer helt inn til avspark. Men, dette skurrer for en tidligere sportsjournalist.

Kanskje er det fordi jeg i 17 år reiste rundt på idrettsarrangement i Namdalen. Der møtte jeg noen av de fineste folka jeg vet om. Vi snakket sammen over ei pølse, vaffel og en kopp kaffe. Det var stas.

Skal ikke barn og unge få ha denne frisonen lenger? At de voksne er edru og ikke har en truende framtoning.

Jeg setter min lit til kommunepolitikerne, og er spent på om de har baller. Jeg bare spør: Må vi kaste alle gode verdier ut av banen for en halvliter?