Når de utenfra vet best

Kommentar

  Foto: Tegning Knut Høihjelle

NAMDALSAVISA

Det er bare utrolig hvor stor betydning fjellkommunen Lierne har for oss namdalinger. Ja, trøndere generelt.

Vi kan ikke annet enn å beundre libyggen for hva de har klart å skape på tross av skokken av byråkrater, som eksempelvis mener å sitte med sannheten om hvordan naturen skal forvaltes.

Bare så det er sagt, har libyggen og samene klart det på egen hånd gjennom århundrer. Deres virke i hverdagen har lagt grunnlaget for at landet har fått to store og flotte nasjonalparker. Det er deres fortjeneste. Ingen andres.

Akkurat det virker det som ikke mange rikspolitikere og byråkrater – som sliter ut sine i Fjellreven-bukser på kontorkrakkene – enten ikke har forstått eller vil forstå.

Vi skal ikke rippe opp i at storsamfunnet fjernet alt som var av sauedrift, den mest miljøvennlige husdyrdriften av alle, for at noen bjørner fra Sverige skulle fredes for godt.

Vi skal ta utgangspunkt i Lierne i dag, som fortsatt har miljøbyråkratene i Oslo og hos Fylkesmannen i Trøndelag hengende over seg. De som mener at bruk av snøskuter er like usmakelig som at det røykes i skolegården. Den skal i alle fall ikke brukes til å frakte inn utstyr til turistene. Og lar forskere kjøre fritt med snøskuter i fjellheimen når og hvor det passer dem best. I forskningas navn.

Nå kan du bli bedre kjent med kommunepolitikerne i Lierne gjennom NA. Alle ivrer etter å styrke kommunen og legge til rette for næringsutvikling.

I disse dager er det fem år siden ordfører Alf Robert Arvasli (Ap) og daværende fylkesråd Terje Sørvik (Ap) for næring var i Oslo og presenterte planene for omstilling i Lierne. De ble hørt.

En hjørnesteinsbedrift gikk over ende, og når slikt skjer, rammes småkommuner ekstra hardt. Gjennom Lierne Utvikling og Lierne næringsforening har en klart å bevare optimismen, styrke pågangslysta, og det viktigste av alt; skapt noen nye arbeidsplasser. I dag er det så å si ingen arbeidsledige å finne i Lierne.

Det er ikke politikernes fortjeneste alene, men de har tatt i bruk nødvendig verktøy som gjør næringsutvikling mulig.

Lierne kommune er veldrevet, men har som andre kommuner utfordringer med å skaffe til veie nok midler slik at de kan tilby sine innbyggere best mulig tjenester. Libyggen er løsningsorienterte og har innledet samarbeid med naboene for å løse oppgaver til beste for alle, uansett om en har norsk eller svensk pass. Nok et eksempel på at de tenker i nye baner.

Hvorfor har Lierne en spesiell plass i namdalske hjerter? En kan jo starte med 2. verdenskrig hvor en rekke nordmenn fikk hjelp fra libyggen til å komme seg unna nazistenes klør. Flyktningerennet er i så måte det viktigste turrennet i Norden. Det får oss til å tenke på frihet og hva slags lidelser krig påfører folk. Tv-bildene vi får servert fra Hellas og Tyrkia i disse dager er grusomme. Det er noen av dagens flyktninger.

Kulturen og dugnadsånden er sterk, uansett om du besøker Sørli, Kvelia eller i Nordli. Tusenvis av trønderne oppsøker Lierne for å opplevde det, flere ganger om året. På kjøpet får en alltid en god latter eller opplevelse.

Politikerne og administrasjon har, uten å forringe naturen, klart å legge til rette for en rekke hyttefelt i fjellkommunen hvor folk kan søke rekreasjon.

I dag snakkes det om klima og miljø. For at mennesker skal kunne ta de rette beslutningene om det, er det en god oppskrift å legge til rette for bruk og høsting av naturen. For det gir oss overskudd og respekt for skaperverket.

Bare spør libyggen!