Dette handler ikke om korona

UKESLUTT
NAMDALSAVISA

Det føles nesten vanskelig å skrive denne ukas ukeslutt uten å nevne k-ordet. Jeg skal likevel prøve, for kanskje har dere godt av å lese noe som ikke handler om antall smittede, skolestengninger, avlysninger og børsfall.

For ikke lenge siden var jeg en tur over svenskegrensa for å stå på slalåm. Det var nemlig klart for den årlige Åre-turen. Og de av dere som har vært på liknende turer vet rutinen.

Etter en kjapp frokost fikk vi på oss utstyret, og tok turen ut i bakken i perfekt vintervær. Så, etter å ha kjørt i noen timer endte vi som vanlig opp på afterski ved et av utestedene i bakken. Der var det stor stemning, men etter å ha banket hendene i bordet til takten av «Country Roads» til det nesten gjorde vondt, skulle turen gå videre nedover bakken og heim igjen.

Utenfor utestedet sto skiene og stavene plassert fint langs stativene, akkurat slik vi hadde satt dem fra oss. Men det hadde blitt mørkere, og det var færre her enn da vi kom.

«Er det ikke helt sykt at ingen tar feil ski?» Spurte en i reisefølget. «Jo», svarte jeg, «det er egentlig helt utrolig». Vi hadde sett berusede folk danse på bordet inne i lokalet, for så å snuble seg ut gjennom dørene i store slalåmsko. Og vi stusset litt på dette – før vi stusset mye på dette.

Ikke på alle årene vi hadde vært her hadde vi opplevd at noen hadde tatt feil ski, eller at vi hadde mistet utstyret vi selv hadde med oss. Utrolig. Helt sykt. Nesten ikke til å tro, konkluderte vi med, før vi etter å ha stått og fundert på dette underet ei stund begynte med å feste skiene i bindingene og gjøre oss klar til å suse nedover bakkene igjen.

Så kom resten av reisefølget bort til oss, så på meg og begynte å le: «Det der er ikke dine ski, Lena».

Det var ikke annet å gjøre enn å le, og lo det gjorde vi lenge. Framover ser det derimot ut til å bli lite å le av, så personlig får jeg leve på den siste skituren, og la både mine egne og andres ski være fram til korona-viruset ikke er noe å snakke om lenger.

Oi sann, der nevnte jeg det likevel.