Leka er som et cruiseskip. Er det ingen smittede ombord kommer heller ingen til å bli smittet. Dersom smitten først kommer – er helvete laus.

Les Bjørn Sigurd Larsens skildring av livet på Leka – ei øy som har isolert seg fra omverden:

TAR DET PÅ ALVOR: Butikkene på Leka var tidlig ute med tiltak for å begrense smitten. Traller og andre ting kunder berører tørkes med jevne mellomrom. Mariann Aune på Husby-butikken kan dessuten opplyse at de ordner bestillinger og hjelper kundene ut i ventende biler med varene.  Foto: Bjørn Sigurd Larsen

NAMDALSAVISA

Øynene til ordføreren er blanke. Hun har akkurat gjennomført en av de tøffeste samtalene i sitt liv. Hun hadde ringt en ung Leka-brud og fortalt henne at hun ikke bør gjennomføre bryllupet i påsken på Leka med hundre inviterte gjester fra hele landet. Den unge bruden har full forståelse. Ordføreren stirrer utover Risværfjorden et par minutter i stillhet. Så tørker hun øynene og går inn på soverommet for å ta neste vanskelige telefon.

Det er ikke artig for noen det vi går gjennom nå. For første gang etter krigen opplever vi hvor vondt det er med unntakstilstand. Hvordan alt samvær vi hadde gledet oss til settes på vent. Leka kommune var tidlig ute med tiltak. Fra første stund var det enighet i krisestaben om å gjøre alt som var mulig for å hindre smitten å komme til Leka. Sagaøya har Trøndelags eldste befolkning og har en del kronisk syke. De fleste vet at kommer smitten til helsetunet – kan det bli ille!

HOLDER AVSTAND: Ordfører Elisabeth Helmersen og konstituert kommunedirektør Beathe Mårvik snakker her gjennom vinduet på kommunehuset for å holde avstand.  Foto: Bjørn Sigurd Larsen

Leka gjør tunge grep og opplever å ligge i forkant av de nasjonale retningslinjene. Noe som vekker medias oppmerksomhet. Det blir debatt på sosiale medier om hvor Leka er strengere enn andre kommuner. For alle er ikke enig i krisestabens strenge holdning. Å sette alt planlagt samvær på vent utløser smerter. Men samtidig har Leka en unik mulighet til kontroll som svært få andre har. Den eneste måten smitten kan komme til Sagaøya, der nitti prosent av innbyggerne bor, er via ferge eller hurtigbåten. Grepet strammes.

Generasjonen før oss opplevde unntakstilstand. De opplevde å måtte sette egne behov til side, slik at vi som nasjon kunne komme mest mulig smertefritt og samlet gjennom okkupasjonen. 1940-generasjonen er borte og vi har ikke deres erfaringer å høste av. I stedet blir veien til mens vi går. Vi gjør feil og det gjør vondt. De som bestemmer vet ikke om de gjør rett, fordi ingen vet det.

TOMT: På helsetunet er det innført strenge restriksjoner for besøket. Helt tom parkeringsplass.  Foto: Bjørn Sigurd Larsen

Frustrasjonen sprer seg da hyttefolket får klar beskjed om å holde seg hjemme. De som allerede har kommet, blir bedt om å reise hjem. Alle som kommer fra utlandet skal i karantene. Det samme gjelder de som kommer fra smittede områder. Hva med de som pendler? Hva med melkebilen, søppelbilen, mattransporten? Beskjeden fra kommunen er klar: Gjør jobben deres, hold dere unna butikkene våre og forlat Leka så snart som mulig. Samtidig er det i ferd med å spre seg normal forkjølelse på Leka: Kom deg i karantene, er beskjeden.

Og tyngre blir det. På lokale sosiale medier leser vi om fedre som ikke kan ta imot besøk av barna sine fra nabokommuner. Om familier som i månedsvis hadde forberedt samling på Leka i påsken. I fortvilelse legges det ut kopi av smittevern-paragrafene som kan tolkes som en mulighet til å late som om verden fortsatt henger på grep. I fortvilelse søker de smutthull der lokale anbefalinger har gått lenger enn de nasjonale retningslinjer. Det murres og alt er vondt, men det roer seg igjen når de nasjonale myndighetene nok en gang kommer haltende etter det som er bestemt i Leka.

INGEN ELEVER – ELLER LÆRER: Usedvanlig stille i skolegården. Elevene har fått beskjed om å holde seg hjemme.  Foto: Bjørn Sigurd Larsen

Leka har ikke isolert seg, men satt klare grenser som har en hensikt: Et sannsynligvis håpløst forsøk på å hindre smitten å komme til sagaøya. For det er med Leka som med cruise-skipene. Er det ingen smittede ombord kommer heller ingen til å bli smittet. Mange tenker at dersom vi klarer å holde smitten unna de tre-fire neste ukene, så kanskje, kanskje, kanskje, kanskje...

De siste par dagene kan det se ut som om det har gått en f** i lekværingene. Nesten alle er nå villig til å gå lenger enn de nasjonale myndighetene når det gjelder å slå ring om våre syke og eldre, slik at vi i etterkant med samvittighet kan si:

Vi gjorde alt vi kunne.

PS. Bjørn Sigurd Larsen er tidligere journalist og gift med Leka-ordfører Elisabeth Helmersen (red. anm.)

SITTER I BILENE: Ferjeleiet på Skei er øde. Svært liten trafikk nå om dagen. Passasjerene får sitte i bilene og det selges ingen billetter. For dersom mannskapene blir syke stenger Leka helt.  Foto: Bjørn Sigurd Larsen

STENGT: På Leka Brygge skulle forberedelsene til fisketurisme-sesongen vært i full gang. Her er alt stengt inntil ny beskjed 14. april.  Foto: Bjørn Sigurd Larsen