Når alt står stille endres alt

For egen regning:

NY HVERDAG: Slik har det sett ut på morgenmøtene i NA de siste to ukene. Koronakrisen har gjort at endringene i samfunnet og digitaliseringa har skutt fart. Det fører til endringer også i måten NA lages og distribueres på. 

NAMDALSAVISA

Samfunnet og verden står stille, men akkurat nå skjer endringer raskere enn noen gang. Da jeg begynte i NA igjen for ti år siden, visste jeg at de nærmeste årene ville bety en endring i måten vi lager avis på – at nettet og det digitale gradvis ville ta over. Den gang var det også mange som trodde at vi ikke ville ha papiraviser i det hele tatt ti år fram i tid.

Men nå har mange av de endringene vi har brukt de siste ti årene på å forberede skjedd i løpet av ti dager. Arbeidsflyten i NA er snudd på hodet. For ti år siden innførte vi malproduksjon av papiravisa. Det betydde at en hel yrkesgruppe, typografene, ble erstattet med et dataprogram som på forhånd hadde bestemt hvordan avisartikkelen skulle se ut i papiravisa. Plutselig kunne vi lage papiravis langt mer effektivt, og vi kunne bruke mer av våre ressurser på å lage innholdet og journalistikken. Det var et viktig og riktig grep den gangen.

Samme dag som koronakrisen slo til for fullt i Norge, og de strengeste tiltakene siden krigen ble innført, fikk vi de offisielle lesertallene som bekreftet det vi egentlig har visst en stund: Det er nå flere som leser NA på mobiltelefonen sin enn det er som leser NA i papir. Fortsatt er det over 17.000 som leser papiravisa daglig. Men det er altså enda litt flere på mobil, slik at det totale antallet lesere av NA faktisk har økt.

I de to ukene som nå har gått med koronaepidemien har dette tallet eksplodert. Den siste uka har vi hatt jevnt over 30.000 lesere på nett, noen dager nærmere 40.000, og på det meste over 50.000. Det er ganske mye når vi vet at det bor bare 35.000 i denne dalen med smått og stort. Og 80 prosent av dem som leste saken om Kristin på nettsidene våre, saken som vi hadde på førstesida av papiravisa torsdag, leste den på mobiltelefonen sin, kvelden før.


Slik lager NA avis i unntakstilstand: – Vi dekker kanskje den største saken etter krigen

Mens avishuset er tømt, jobber NA-ansatte på spreng for å gi leserne best mulig informasjon om korona-viruset – fra hvert sitt hjemmekontor.


Problemet er at saker som vi tidligere skrev slik at de passet inn i en mal i papiravisa, passer dårlig inn på en mobilskjerm. Derfor har vi nå snudd helt om, slik at alle sakene vi lager blir skrevet i en mal som passer til mobilskjermen. Så bruker vi de beste historiene og de viktigste sakene til å lage en redigert, bladbar avis i papir. Og det går helt fint. Papiravisa blir bedre, fordi vi tvinges til å finne de gode historiene som ikke dør med døgnet eller flakser forbi på en mobiltelefon. Innholdet blir bedre på nettsidene fordi vi må tilpasse oss det vi ser at folk faktisk vil lese og betale for.

Men i tillegg får journalistene våre mer tid til å lage journalistikk, når de slipper å tilpasse saken til en papirmal. Det har vi vært helt avhengige av nå, når behovet for informasjon og at noen stiller spørsmål og beskriver konsekvensene av vedtak makta gjør er større enn noen gang.

Den største kostnaden vi har i NA, utenom lønn, er det det koster å trykke og kjøre ut papiravisa fem ganger i uka. For to år siden kuttet vi ut papiravisa lørdager, fordi det var veldig vanskelig å få den distribuert, og vi måtte ha økt prisen dramatisk for å få det til. I stedet lagde vi en utvidet papiravis fredag og mandag, og kunne ansette flere journalister til å lage mer innhold både til nett og papir. Resultatet ble at vi fikk flere abonnenter, og har økt opplaget hvert år. En del papirabonnenter gikk over til å bli heldigitale, men ikke så mange som vi hadde trodd.

I år hadde vi planlagt å gå ned ytterligere i frekvens, til tre papirutgaver i uka. Det ville vært en naturlig del av utviklinga, og vi mener vi vil klare å lage en bedre og fyldigere papiravis tre dager i uka, enn å spre det utover. Kostnadene ved å kjøre ut avisene øker, og Posten, som egentlig ikke vil bringe ut aviser, gjør det nå bare hvis de får mer penger, inntil avisene rekker å digitalisere mer.

Regjeringa hadde satt av to år til dette. Men nå skjer altså alt mye raskere. Det betyr at vi i NA også framskynder overgangen til papiravis tre ganger i uka – til rett etter påske.

Koronakrisen har ført til at annonsemengden i papir har gått dramatisk ned. Vi må uansett redusere kostnadene, og det gjør vi best ved å spare både penger og miljøet ved å kjøre ut papiraviser annenhver dag i stedet for hver dag. Vi er sikre på at vi skal klare å lage en bedre papiravis som fyller både lesernes og annonsørenes behov, når den kommer ut tre ganger i uka i stedet for fem. På den måten kan vi være bærekraftige, både for miljøet, og for å fortsatt eksistere som avis.

Alt dette, både måten vi jobber på og hvordan vi gir ut papiravisa, er endringer vi egentlig har jobbet med i NA hele det siste året. Vi har forsøkt mye og tenkt mye på hvordan vi skal løse det i praksis. Med koronakrisen ble vi nødt – i løpet av timer og minutter.

Og det har vi klart. Samtidig med at hele NA nå jobber heimefra og vi ikke kan møtes fysisk. Vi kommuniserer flere ganger om dagen via videomøter og chat på mobiltelefonen. Selv om vi sitter spredt, er vi på mange måter mer samlet enn noen gang.

Endringer som vi ellers ville ha brukt måneder på å utrede i lange møter, har vi nå gjennomført over natta. Og dette skjer ikke bare i NA, det skjer i hele samfunnet. Mange av endringene som nå skjer vil bli permanente, etter at den akutte krisen er over.

Vi kommer til å møtes igjen, klemme hverandre og møtes sosialt og fysisk. Vi må sørge for å bruke tiden når alt står stille til å tilpasse oss raskt nok. Vi må ta med oss de endringene som skaper forbedring, som skaper en ny hverdag og nye vaner. Da kan vi komme styrket ut av koronakrisen.