Laks er sunt, klimavennlig og gir lys i husan – korona, eller ikke

Å drive matproduksjon uten bruk av antibiotika er meningsfylt. Det gir mennesker sunn mat, fører til klimatiltak på andre kontinenter og sikrer lys i husan på Namdalskysten.

Laks fra Namdalskysten er ettertraktet, også fordi den er fri for medisinrester, skriver kronikkforfatterene Frank Øren, daglig leder Midt-Norsk Havbruk ogStåle Ruud, daglig leder Bjørøya AS. Bildet er fra det moderne anlegget Aquatraz-Eiterfjorden. 

Kronikkforfatter Ståle Ruud, daglig leder Bjørøya AS. 

Kronikkforfatter Frank Øren, daglig leder i Midt-Norsk Havbruk. 

NAMDALSAVISA

Samme dag som Namdalsavisa trykker oppslaget «Næringa er ikke bærekraftig i det hele tatt», stiller avisa en serie spørsmål til havbruksbedrifter på Namdalskysten. Vi setter pris på at interessen for næringen vår, men hadde satt pris på at avisa faktasjekket påstander før de trykkes uten samtidig imøtegåelse.

I likhet med mange innen landbruket i Namdalen, driver Bjørøya og Midt-Norsk Havbruk (MNH) i samdrift. Hvert år produserer vi rundt 25.000 tonn laks, tilsvarene over 80 millioner måltider. Dette gir meningsfylt arbeid og lønn til stolte oppdrettere i våre selskaper, og sikrer inntekter til ansatte hos mange leverandører.

De fleste namdalinger vet at laks er sunn og god mat, rik på omega 3-fettsyrer som er viktige for helsen. Færre vet at det er klimavennlig å spise oppdrettslaks fra Namdalskysten.

NA spør oss om lakseproduksjon er bærekraftig, og om hvordan fôret blir produsert. Det er relevant. 80 prosent av klimaavtrykket fra namdalsk oppdrettslaks kommer fra fôr.

Laksefôret har endret seg mye de siste 20 årene, og består av om lag 30 prosent marint råstoff og 70 prosent planteråvarer. Fiskeoljen framstilles fra fisk og avskjær som ikke brukes til menneskemat. Fiskemelet kommer fra fiskehoder, fiskerygger. Planteråstoffet kommer fra soya, solsikke, raps, solsikke, mais, fababønner og hvete, og er kilde til proteiner, karbohydrater og fett.

Slik produserer oppdrettslaks i dag mer marint protein enn det den spiser.

Landbruket og oppdrettsnæring importerer soyaproteiner fra Brasil til fôrproduksjon. Soyaimporten har ført til store klimadiskusjoner, blant annet på grunn av nedhugging av regnskog. Norske fiskefôrprodusenter bruker kun sertifisert og avskogingsfri soya. Undersøkelser viser at klimaavtrykket til laksesoyaen kun er en tredjedel av den offisielle tabellverdien for brasiliansk soyaproduksjon. Med sertifiseringskravet bidrar namdalslaksen nå til å redusere markedet for regnskogfiendtlig soya.

Ifølge Institutt for bioøkonomi (NIBIO) kan vi ikke dyrke soya til fôrproduksjon i Norge med de dyrkingsbetingelser vi har i dag. Men i norsk havbruksnæring pågår det en storstilt dugnad for å få fram nye, mer bærekraftige og kortreise fôrråvarer. Vi har allerede tatt i bruk algeoljer og norskprodusert insektmel.

Forskerne jobber nå med å skape fôrproteiner fra sagflis. Det bør være interessant for skogrike Namdalen.

Havbruksnæringa er en av landets mest myndighetskontrollerte næringer. Hver eneste produksjonstillatelse har en klar og tydelig utslippstillatelse, som myndighetene kontrollerer minimum tre ganger for hver produksjon. Er utslippene høyere enn tillatt, må produksjonen reduseres eller stoppes. Heldigvis er det sjelden at myndighetene pålegger oss stans i produksjonen. Noe av dette skyldes at havbruksnæringa har egenpålagte miljø- og klimakrav som er strengere enn myndighetenes krav.

Når det gjelder utslipp fra transport av laks, er ikke Kina og Asia vårt hovedmarked. Sju av 10 lakser spises i Europa. Vi er aktive i arbeidet med å gjøre eksporten mer bærekraftig, ved å frakte den sjøveien.

Laks fra Namdalskysten er ettertraktet, også fordi den er fri for medisinrester. Folkehelseinstituttets oversikt viser at det i fjor ble til sammen ble brukt 213 kilo antibiotika i norsk havbruksnæring. Til norske landdyr skrives det ut 22 ganger mer – 4.821 kilo (2018-tall). Norsk landbruk produserte i fjor 1/3 av kjøttvolumet til oppdrettsnæringen, og er verdensledende på medisinbruk i landbrukssektoren.

NA viser til påstander om at havbruk stjeler arbeidstakere fra landbruket og tradisjonelt fiske, og spør «Gjør primærnæringa i Ytre Namdal og i Flatanger noe for å opprettholde annen produksjon i området, eller mener dere at det er andres oppgave?».

Bjørøya og MNH bidrar hver eneste dag – også i koronatider – til å opprettholde annen produksjon i området. Vi er i gang med andre byggetrinn ved Osan settefisk AS og bygger nye, lukkede ventemerder ved slakteriet SalmoSea på Flerengstrand. Det vil gi bygg og anlegg samt leverandører aktivitet i måneder framover. Vi har også bestilt nye arbeidsfartøyer. Det sikrer verftsarbeidsplasser.

Sammen med Sinkaberg-Hansen og Emilsen Fisk har vi etablert Vital Rørvik, som i tråd med FNs bærekraftmål utnytter fiskeavskjær (slakteriavfall) til produksjon av høyverdige protein og omega 3-oljer – og har skapt nye lokale arbeidsplasser.

Alt dette kommer i tillegg til den daglige driften. Den går for fullt og gjør at vi kan betale lønn til våre ansatte som kan handle i lokalbutikken og betale sine lån. Når vi også betaler våre regninger, kan leverandører både utenfor og i Namdalen holde sine ansatte i arbeid.

Sånn sikrer laksen lys i mange hus på Namdalskysten.