Namsskogan vil lære av Åre

Skal ta bedre vare på innflytterne slik at de gror fast

Namsskogan kommune satser tungt på nytt et næringsselskap og skal i tillegg ansette en person som skal sørge for at tilflyttere blir i kommunen.

KUNNSKAP GIR NYSATSING: Ordfører i Namsskogan, Stian Brekkvassmo, mener Distriktssenteret har gitt dem både kunnskap om egen kommune som de ikke hadde fra før, og lærdom om hvordan de skal lykkes med næringsutvikling og tilflytting.  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

NAMSSKOGAN: Et felles utfordring for mange utkantkommuner er ikke å få folk til å flytte dit. Utfordringa ligger i å få dem til å etablere seg for godt i kommunen.

– Namsskogan er en liten kommune med under 1.000 innbyggere. Kommunen har utfordringer med lave fødselstall og en befolkning som blir stadig eldre. Folketallet har de siste åra vært stabilt på grunn av tilflytting fra utlandet, sier ordfører Stian Brekkvassmo.

De har gjennom årene hatt mange som har bosatt seg i kommunen for kortere tidsperioder.

– De siste ti årene har mer enn 500 mennesker flyttet til Namsskogan, men nesten like mange har flyttet ut. Kommuneledelsen, med ordfører og rådmann i spissen, erkjenner at vi ikke har vært gode nok til å ta vare på dem som har kommet. Det skal vi nå gjøre noe med, sier han.

Et samlet kommunestyre står bak et vedtak om en særskilt innsats for å få innvandrere og andre tilflyttere til å bli. De oppretter nå en stilling som «etableringskoordinator» for å motvirke befolkningsnedgang.

Bedre kunnskap

Bakgrunnen for at kommunen nå tar grep, er at de har fått større innsikt i utfordringene de har gjennom et samarbeid med Distriktssenteret. De har også fått mer kunnskap om hva kommunen kan gjøre for å motvirke at folk flytter.

– Distriktssenteret har i en periode hatt dialog med ordfører og rådmann, og møtt hele kommunestyret og den administrative ledelsen, forteller Brekkvassmo.

I tillegg til å presentere fakta og prognoser om Namsskogan sin utvikling, har Distriktssenteret sammenstilt og vist kunnskap om tilflytting, inkludering og samfunnsutvikling, og eksempler på vellykket inkluderingsarbeid.

– Og det er med bakgrunn i den kunnskapen og støtten vi har fått fra Distriktssenteret at vi satser, sier Brekkvassmo.

Et sted som har lyktes med å få innflyttere til å bli er i den svenske kommunen Åre. Gjennom sin tilflyttertjeneste har de hatt suksess med å få flyktninger til å bli boende.

– Forutsetningene for å drive en slik tjeneste i en liten distriktskommune i Norge er annerledes enn i Åre, og modellen kan ikke uten videre kopieres direkte. Det må til en «oversetterjobb», sier Brekkvassmo og fortsetter:
– Ved å være tett på utviklingsarbeidet i Namsskogan vil Distriktssenteret kunne utvikle en modell for innhold og organisering av en tilflyttertjeneste som er tilpasset en liten distriktskommune, og som har overføringsverdi til andre kommuner.

Nytt næringsselskap

Parallelt med jobben for å få innflyttere til å bli har også Namsskogan satset stort på næringsutvikling gjennom det nyetablerte næringsselskapet Namsskogan Utvikling AS.

– Namsskogan kommune har gått inn med en million i aksjekapital i dette næringsselskapet, og samtidig har 19 forskjellige aksjonærer tegnet seg for tilsvarende, forteller Brekkvassmo.

I tillegg kommer Namsskogan kommune til å gå inn med en million i året i driftstilskudd til næringsselskapet.

Vi har fått på plass et veldig godt og spennende styre, og er nå på søken etter en daglig leder for selskapet, sier han.

Næringsselskapet skal legge til rette for nyetableringer, ikke minst for videreutvikling av allerede etablerte bedrifter.