For egen regning:

Fredens mange ansikter

Tegning: Knut Høihjelle 

NAMDALSAVISA

Heldigvis har vi fortsatt med oss personer som Jorunn Grande (95) og Ove Dolles (89). De som ennå kan fortelle.

I dagens NA får vi biter av deres historie rundt 2. verdenskrig og fredsvåren 1945. I dag er det 75 år siden den etterlengtede lykkerusen feide inn i alle kriker og kroker over hele landet. Friheten hadde sine dyrebare priser. Men på denne dagen var det bare glede og lettelse over at jerngrepet var borte. For godt."


75 år siden frigjøringsdagen

– Det ble fort slutt på bridgespillet. Vi måtte feste i stedet

Mens Jorunn og vennegjengen spilte bridge på kvelden 7. mai, kom beskjeden de hadde ventet med lengsel på.

75 år siden frigjøringsdagen

Da de britiske jagerflyene vinket med vingene over Kirkehaugen i Namsos, skjønte Ove at krigen var over

To britiske jagerfly glir inn over Namsenfjorden. Over Kirkehaugen vinker de med vingene til Ove Dolles og vennene, som der og da skjønner at det fem år lange krigsmarerittet er over.


Mange har sammenliknet frihetsberøvelsen vi fikk etter 12. mars med de fem årene verdenskrigen pågikk. Den kan ha noen fellestrekk, men å få en krig i fanget er noe helt annet enn å ikke får reise på hytta eller ta noen utepils med gutta.

Som ung jente fikk Jorunn oppleve brannbombene som regnet fra himmelen. Arrene har ikke grodd.

Ove opplevde at den mest forhatte mann sammen med Vidkun Quisling, Henry Oliver Rinnan, kom heim til dem og arresterte faren i 1944.

Hvilke tanker gikk de ikke rundt med når en i familien var borte. Oves far kom først heim da freden var et faktum.

Det blir sagt at vi aldri går lei av å få vite og lære mer om 2. verdenskrig. Hvordan krigen utspilte seg i verden, jødeforfølgelsene og hva som skjedde i Norge. Med folk flest.

Det kommer stadig noe nytt. Det skrives nye bøker, om helter, om landssvikere, om landssvikoppgjøret, om de stakkars «tyskertøsene» som var fritt vilt. Det er så mye å ta av.

Krigsfilmene rulles ut i nye og mer tidsriktige utgaver. Som «Ni liv» fra 1957 som ble til «Den 12. mann» i 2017. NRK-serien «Kampen om Tungtvannet» er fortsatt en av de mest populære seriene på statskanalen.

I NA ser vi på lesertallene hvor stor interesse 2. verdenskrig har.

I Trøndelag herjet Hitlers soldater stygt med folk og byer. Mange nordmenn måtte bøte med livet eller ble satt i fangenskap. Selv om hverdagen kom tilbake, og var preget av å bygge landet på nytt under ledelse fra landsfaderen Einar Gerhardsen, ble krigsfangene aldri helt seg selv igjen. De tunge tankene var ikke like lett å styre.

Tidligere kolleger i NA som Ola Flyum, Stein Slettebak Wangen og Roger Rein har blant annet skildret dette gjennom flere innsiktsfulle krigsbøker om hva som skjedde i Namdalen, og med namdalinger involvert.

Avdøde NA-journalist Thoralf Johnsen skrev boka «Viknasaken». En studie i de grusomheter Rinnan-banden sto bak, og om heltemotet lokalbefolkninga utøvde med fare for sitt liv. Og det gikk liv.

Ikke mange kilometer i luftlinje unna Vikna, utspilte «Majavasstragedien» seg.»

I min oppvekst var dette hendelser vi fikk høre mye om. Det rystet folk over 25 år etter at det skjedde. Så var det vel slik, ved kjøkkenbordet vårt og i landet ellers, at vi fikk høre gjentatte ganger om hvem som var på feil side. Noen var bare passive NS-medlemmer, men det hjalp ikke. De var quislinger – folkets dom var nådeløs.

Dagens samfunn er i ferd med å skulle normalisere seg og vi kan glede oss over at kirkeklokka i Namsos viser sånn omtrent rett tid igjen. Det er noe symbolsk med det. Vi er på sporet av tiden som skal bringe oss tilbake til rett tid.

Under krigen ble folk tvunget til å flykte via Lierne til svenske Gäddede. «I flyktings spår för frihet og fred» står det på banneret til Flyktningerennet.

Ganske mange her til lands mener at flyktninger fra andre land er andres ansvar. Godt at grenselosene og svenskene som hjalp de norske flyktningene ikke tenkte slik. De berget liv.

Ha en praktfull dag i frihet.