Hvem er de sårbare barna?

idas tips
  • Disse kan hjelpe:
  • Akutt behov for hjelp: Hvis du frykter at et barn kan komme til å bli skadet eller drept har du plikt til å melde fra til politiet. Dette følger av straffelovens paragraf 139 om avvergingsplikt. Du har også plikt til å melde fra til politiet dersom personen du frykter for livet eller helsen til er voksen. Kontakt politiet på direktenummer: 02800, eller nødnummer: 112.
  • Ved akutt behov for hjelp bør du i tillegg ta kontakt med barnevernstjenesten i kommunen hvor barnet bor eller oppholder seg.
  • Bekymret for et barn: Er du bekymret for at et barn blir utsatt for vold eller overgrep, men er usikker? Da kan du ta kontakt med barnevernstjenesten i kommunen hvor barnet bor eller oppholder seg. Du kan drøfte saken anonymt. Barnevernstjenesten gir deg råd om hvordan du bør gå fram, og om du bør melde saken videre eller ikke. Kontaktinformasjon til barnevernstjenesten i kommunen der barnet bor eller oppholder seg.
  • Du kan også kontakte Alarmtelefonen for barn og unge for å få råd og veiledning.
  • Alarmtelefonen gir råd ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep mot barn, og hjelper deg med å komme i kontakt med politi eller legevakt hvis det er behov for det.
  • Telefon: 116 111 Sms: 41 71 61 11
  • Snakk med barnehage, skole og lokale hjelpetilbud dersom du mener at et barn ikke har fått den hjelpen det har krav på.
NAMDALSAVISA

Helt siden koronakrisens inntog har det i økende grad blitt snakket om utsatte og sårbare barn. Sykehusene melder at de undersøker langt færre barn som er utsatt for vold og overgrep. Barnevernet i Midtre Namdal slår alarm om nedgang i antall bekymringsmeldinger. Samtidig får barn med behov for ekstra oppfølging utenfor hjemmet ofte et sterkt redusert tilbud. For å få tak i, trygge og hjelpe sårbare barn, må vi først vite at de finnes.

Sårbare barn og unge kan bo i hjem hvor de blir sparket, slått, stengt inne og/eller kløpet. Det kan være en form for avstraffelse eller være uten spesiell grunn og dermed vanskelig å forutse for barnet. Fire prosent av barn mellom 12 og 16 år har opplevd alvorlig fysisk vold og 21 prosent av ungdom i dag har vært utsatt for fysisk vold fra foreldrene sine i løpet av oppveksten.

Det kan være barn som blir påført frykt og nedvurdering i hjemmet. De kan bli truet på livet eller få fortalt at de ikke er verdt noe og at de ikke er ønsket. 18 prosent av barn mellom 12- 16 har opplevd gjentatt psykisk vold.

Det kan være barn som blir utsatt for overgrep, også pågående overgrep av noen i hjemmet eller av fremmede på nett. 15 prosent av barn har blitt utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år.

Det kan være barn som har omsorgspersoner som grunnet psykisk sykdom har nok med egne problemer slik at de ikke kan være til stede for barna. Det kan være barn som bor i hjem hvor noen ruser seg og alt blir utrygt. Det kan være barn som må ta vare på de voksne. 7-11 prosent av barn mellom 12–16 har foreldre med psykisk sykdom, fengselserfaring eller alkoholproblemer.

Det kan være barn i familier som har flyktet til Norge eller som bor på asylmottak. 38.406 barn mellom 0–19 år har flyktet til Norge og ca. 727 barn bor i asylmottak. Det kan også være barn som trenger tilrettelegging på skolen og i barnehagen med spesialunder- visning og med vedtak på spesialpedagogisk hjelp.

Det kan være barn og unge som sliter psykisk eller har fysiske plager som ikke får den hjelpen og oppfølgingen de trenger fordi at hjelpetilbudet er nedskalert eller satt på vent. 15 prosent av ungdomsskoleelever er mye plaget av depressive symptomer og fem prosent behandles hvert år i barne- og ungdomspsykiatrien.

Felles for de alle er at de i ulik grad har behov for andre voksne utenfor hjemmet for å få hverdagen og livet til å gå rundt. Dette gjelder anslagsvis 20 prosent av landets barn og unge.

Når verden ble stengt ned mistet mange barn og unge tilgangen på trygge voksne som kunne se dem. Barnehagepersonale, lærere, trenere, assistenter og naboer som sørget for at det fantes pusterom utenfor hjemmet og arenaer hvor barn og unge kunne finne trygghet, struktur, mestring og forståelse.

Nå åpner samfunnet mer opp og disse barna vil etter hvert komme på treninger, i barnehagen og på skolen. Det har aldri vært viktigere å se litt ekstra på barn og unge nå. Sjekk hvordan de har hatt det og om de trenger noe ekstra. Barn og unge som har endret adferd eller som viser følelser på en annen måte, bør vekke undring. Kjenn på magefølelsen din. Ting som ikke stemmer har som regel en årsak. Barn forteller ofte litt og litt dersom de har opplevd noe vanskelig, for å sjekke om det er trygt og om de blir trodd. Ta alltid barn på alvor! Finn ut hva det handler om å del din bekymring med noen som kan hjelpe. Unge med erfaring fra barnevern, psykisk helsevern eller andre hjelpesystemer er tydelig i sin oppfordring: Bry deg, snakk med oss, ta oss på alvor og meld heller en gang for mye enn en gang for lite.