En vegviser i å se muligheter

For egen regning

UTFORDRET VERDENSELITEN: Stian Saugestad kjørte oppunder 40 renn i verdenscupen, der dette var høydepunktet. Her jubler han for strålende kjøring under verdenscup super-G på Kvitfjell i 2018, der han ble nummer 11.FOTO: BASTIAN ØIEN ALSTAD 

NAMDALSAVISA

Det gikk som Stian Saugestad fryktet; han fikk ikke fornyet plass på landslaget. Dermed er skikarrieren over for en av Namdalens aller fremste idrettsutøvere.

Når namsosmannen nå har satt sluttstrek, kan han gjøre det med visshet om at han oppnådde langt mer enn det idrettsutøvere flest får oppleve – uansett idrett.


Stian Saugestad ferdig som alpinist: – Guttedrømmen gikk i oppfyllelse. Jeg kan se tilbake på mange fine år

Stian Saugestad fikk ikke landslagsplass og er ferdig som alpinist. Namsosingen, som kan se tilbake på to NM-gull og 36 starter i verdenscupen, gleder seg nå til å gjøre hverdagslige ting og se engelsk fotball.


Nei, det ble aldri VM-deltakelse eller tur til et OL. Men en CV som forteller om oppunder 40 verdenscupstarter, med 11.-plass som best, en rekke topplasseringer i NM, derav to av edleste valør, og også to triumfer i Europa Cup, det er vitnesbyrd nok om hvor stor karriere Stian har hatt.

Så mulighetene

Stian har aldri vært mannen som har snakket med de store ordene. Han har hatt ei ærlig tilnærming til alt han har gjort. Når han kjørte dårlig, fant han aldri noen grunn til å unnskylde eller bortforklare det. Derfor var det også lett å tro på han på dager der han etter et svakt resultat selv fant lyspunkter.

Og det er nettopp hans egenskap i å se etter muligheter som er verdt å dvele litt ekstra ved.

Kanskje var han aldri det største skitalentet, hvis man legger plasseringer i yngre år til grunn for å vurdere ordet talent.

Stian hadde imidlertid det viktigste av alle talent – det som handler om trening og mulighetene som ligger der – gjerne kalt treningstalent.

Han er beviset på at bare du vil nok, så kan du komme veldig langt innen idrett.

I tillegg har namsosmannen har vært en vegviser når det handler om å se muligheter der andre ville gitt opp. Derfor søkte han seg tidlig bort fra trygge Namdalen til steder der han kunne satse. Flere ganger i karrieren falt han mellom flere stoler når det handlet om uttak til landslag, men namsosingen så alltid etter åpninger som gjorde at han kunne fortsette satsinga. Selv om det medførte den «harde vegen» med E-cup- og FIS-konkurranser på mer eller mindre bortgjemte steder rundt om i Europa – på egen hånd, for å herde seg og skaffe seg FIS-poeng gode nok til å klatre på listene.

Høydepunkt

Slik måtte han jobbe fram til han slo gjennom på nasjonalt plan med bronsemedalje under NM i Hemsedal i 2015.

Dette innledet fem år med strålende plasseringer i NM. På Oppdal i 2016 var han bare ni hundredeler bak verdenscupvinner (i super-G) Aleksander Aamodt Kilde, da han ble nummer to i NM utfor.

Året etter kom det som Stian selv beskriver som høydepunktet i karrieren; gullmedaljen under NM i super-G i Narvik. For denne dagen smadret han konkurrentene. Det skilte 58 hundredeler ned til nevnte Kilde. Ei real utklassing!

I 2018 ble det riktignok ingen medalje i NM, men han kan uansett se tilbake på et mesterskapsgull også dette året. For Stian ble svensk mester da han stilte i konkurransen i Åre.

I 2019 var han nok en gang på toppen. I et meget godt startfelt. under NM i Hemsedal, vant han hundredelskampen mot Adrian Smiseth Sejersted, Aleksander Aamodt Kilde og Kjetil Jansrud.

Nettopp det faktum at Stian hadde de tre, samt kongen selv – Aksel Lund Svindal, å konkurrere mot, ga både pluss og minus. Minus på den måten at han gikk glipp av muligheten til VM og OL-deltakelse, siden han måtte konkurrere om fire plasser med de fire.

Samtidig viser det hvor stor Stian var som utøver, at han var en del av det som gjennom fire sesonger var verdens beste farstlag. Det er klart et stort pluss, noe han selv også trakk fram i et intervju med NA sist fredag.

«Fantastisk reise»

Med hans exit som verdenscupkjører får vi aldri svar på hvor god han kunne blitt, om han ikke hadde hatt det dramatiske fallet i Bormio i mellomjula i 2018. Det gjorde at han misset muligheten for VM på hjemmebane (Åre), og også verdifull konkurransetrening, som igjen medførte at han falt ut av landslaget sist vår.

Han kom inn i landslagsvarmen noen uker senere, men kom aldri tilbake til gamle høyder.

Heldigvis lar ikke Stian akkurat det ødelegge for sin følelse når han nå legger opp.

«Jeg kan ikke være lei meg for at skiene legges på hylla nå. Etter mange år som toppidrettsutøver blir man herdet for å takle det meste, og jeg velger heller å tenke på alt jeg har fått til og hvor fantastisk reisa har vært.», sa han i et intervju med NA sist fredag.

Kloke ord fra Namdalens beste herrealpinist gjennom alle tider.

Så hvil deg nu, Stian Saugestad. Det er deg vel fortjent!