Barren Womb har gått tilbake til røttene og funnet en hardtslående formel både musikalsk og tekstmessig

Det blir nye skråblikk og velplasserte spark oppover når otterøyingen Timo Silvolas band tar temperaturen på samfunnet på sin ny plate.

SKRÅBLIKK: I ni år har Barren Womb levert kompromissløs musikk og gått sine egne veger. Nå er Timo Silvola (bildet) og bandkollega Tony Gonzalez aktuelle med ei ny plate med flere nye skråblikk på samfunnstilstanden.   Foto: Tor Martin Årseth

NAMDALSAVISA

OTTERØYA: Fredag kommer hardtslående Barren Womb med sitt nye album «Lizard Lounge». Tittelen er inspirert av en scene i den psykedeliske, svarte komedien «Frykt og avsky i Las Vegas», hvor hovedkarakteren i meskalinrus plutselig ser de fråtsende mennesker i en hotell-lounge forvrengt som humanoide øgler.

– Tittelen kom faktisk ganske i siste liten, og vi jobba med den ganske lenge. Vi ble inspirert av filmen og turer ut på byen sent på natta når alle har blitt «lizard brains» og alt er kaos. Det var litt det bildet som skaptes i hodene våre. Det er også en slags samfunnstilstand, vi er litt «lizard lounge», sier trommis og vokalist Timo Silvola.

I forhold til den forrige plata er den ferske utgivelsen litt kjappere og mer rocka og punka i uttrykket. Rett og slett litt mer i samme gate som debut-ep-en «Origin of Fæces».

– Det har vært en klar visjon om hva slags plate vi ville lage, og vi har hatt den ep-en som en slags referanse. Den treffer en nerve, og mange «die hard»-fans mener at den er den beste – og jeg er jo litt enig.

Det trykkes med andre ord flat pedal musikalsk, og tekstene står i stil.

– Det handler om å finne tekster og låter som passer sammen. Noen ganger kommer teksten først, noen ganger sangen. Det artigste er når det skjer samtidig. Det er en slags drømmeaktig tilstand å bare kanalisere det ut. Da er det ofte seint på natta og kanskje med et par øl innabords, sier Silvola.

Avlyst Europa-turné

Barren Womb består i tillegg til otterøyingen Timo Silvola også av Tony Gonzalez. De to har spilt sammen i 15 år, og dannet bandet i 2011. Siden da har de vært et aktivt liveband, men har nå måttet avlyse sommerens Europa-turneen. Som et lite plaster på såret skal de ha strømmekonsert til helga fra Lokal i Trondheim. Det blir en annerledes opplevelse for bandet, som trives aller best foran et engasjert publikum.

– Vi er ganske rølpete, og jeg tror vi fungerer så bra live fordi at vi har en overbevisning om at dette er artig og fett. Skjermen tar bort litt av den sjarmen, overbevisningen og den generelle følelsen og magien i rommet. Da må du rett og slett være en god musiker og spille bra.

Bandet har alltid gått sine egne veger og «holdt det ekte», uten å ha et behov for å overbevise publikum om at de er ekte vare.

– Hvis du har behov for å proklamere at det er ekte det du holder på med, da er det kanskje ikke så ekte, tenker jeg. La andre si at det er ekte det du holder på med – det er kulere. Vi tenker ikke på det, vi gjør bare det vi gjør.

I VINDEN: Timo Silvola har funnet seg godt til rette i musikkmiljøet i Namdalen, og han tror at undergrunnsmiljøet han er en del av vil bli langt mer synlig i årene framover. – Jeg ser for meg en ny slags bølge i Namdalen, der man legger fra seg de gamle heltene – og det er en bra ting, sier Silvola.  Foto: Tor Martin Årseth

Utdøende drittsekker

Musikken til Barren Womb har alltid hatt brodd, og duoen er ikke redd for å komme med samfunnskritikk. Silvola er en samfunnsengasjert herremann, men er litt overrasket over hvorfor det er så mye som går galt i verden.

– Du kan spørre deg hvorfor det er så dritt i verden. Hvor er alle dustene, jeg møter dem jo aldri. De fleste er jo dritsnille, så hvorfor er det så mye som suger balle? Det er jo kanskje fordi de er steder hvor jeg ikke har noen interesse av å være.

Sånn som Silvola ser det er drittsekkene en utdøende rase.

– Det virker i hvert fall som at den yngre garden har skjønt at det ikke er sånn du kommer fram i verden. Du har bedre treffsikkerhet på å bli likt hvis du er snill. Den bitre rockeren som skal synes at alt er dritt, det er litt gammeldags. Den oppførselen er ikke stueren, ikke i offentligheten heller. Det tror jeg bare er en bra ting.

Han håper også at koronatida vi nå er inne i fører til ytterligere endringer.

– Det bør komme noe bra ut av det. Du trenger ikke fly til Oslo for et jobbmøte – ring heller på Skype. Slutt å fly unødvendig, og spør deg selv om du trengte å shoppe dritten du ikke trenger. Det bør folk skjønne nå, sier Silvola, som håper folk får øynene opp for det som er viktigst.

– Samfunnsstrukturene blir veldig ærlig nå. Hva var viktig? Jo, alle de lavtlønte jobbene. De måtte ofre seg og holde hjulene i gang, mens de med en million i årslønn klagde på at de ikke kunne dra på hytta når det var en pandemi. Fuck off, altså.

Coveret på «Lizard Lounge» er designet av Namsos-kunstner Julie Ebbing.  Foto: Julie Ebbing

Ny musikkbølge i Namdalen

Silvola har i løpet av de siste årene funnet seg godt til rette i musikkmiljøet i Namdalen, riktignok litt på siden.

– Jeg har begynt å sette pris på og skjønne det man kan kalle den namdalske undergrunnen, sier Silvola, som i tillegg til hovedbandet Barren Womb også har prosjektet Twin Serpent og bandet Mouldy Grubs på gang.

Sistnevnte band består av folk fra hele regionen, og har spennende ting på gang senere i år. Silvola har trua på at undergrunnen kommer mer fram i lyset i årene som kommer.

– Jeg ser for meg en ny slags bølge i Namdalen, der man legger fra seg de gamle heltene – og det er en bra ting. Det er steikmange dyktige musikere i regionen, men veldig mange som også satser utafor distriktet. Det er få releasekonserter og lignende i Namsos, og det hadde vært kult med et knutepunkt – gjerne i forbindelse med utelivet – hvor alle samles av naturlige årsaker. Det er da det kan bli yrende liv, og jeg tror det kommer til å snu etter hvert. Ting tar tid, men jeg ser tegn til at ting er i endring.