Ole Erik Ristad til minne

NAMDALSAVISA

14. mai sovnet du inn, så altfor tidlig i livet. Ein dag som våren skulle ha vært i full gang her. Traktorer som durer over åker og eng her på Ristad. Og vi ha stoppa i ein åkerkant, kanskje nedpå øyra ved «Namsbredden» som så mange ganger før. Å slått av ein prat om løst og fast, før oinna gikk videre i solskinn og verdens beste «fraulukt». Å du ha gjerda «gali» til ungdyr og krøtter, som våryr kom ut på grønt og frodig beite. Men i år ligger nysnøen kvit over «greinna» vår, midt i mai og minner oss på at 2020 slettes ikke er noe vanlig år for noen. Da er det godt å sjå at det gror godt i fotspora etter deg og Oddrun, som har mistet sin aller kjæreste. No når deinn fine tida i livet deres, med litt mer fri og mindre ansvar skulle komme.