Snakk med barn om rasisme

Hva er rasisme:
  • Ordet rasisme kommer av at man tidligere mente man at mennesker kunne deles inn i ulike «raser». I nyere tid dekker ordet en rettferdiggjøring av negativ forskjellsbehandling av enkeltpersoner eller grupper med utgangspunkt i deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse og bakgrunn.
  • Det finnes selvsagt biologiske forskjeller mellom ulike mennesker, men det lar seg ikke gjøre å dele mennesker inn i enkle «raser», og heller ikke å rangere ulike menneskegrupper etter biologisk verdi.
  • Både antisemittisme og islamofobi regnes av de fleste som former for rasisme, selv om det i utgangspunktet er religion som står i fokus. Det er forskjell på religionskritikk og rasisme basert på religion, men for noen kan det være vanskelig å skille.
NAMDALSAVISA

Innvandring, kultur, religion og integrering har lenge blitt diskutert mye og heftig, merkelig nok har man snakket forholdsvis lite om rasisme og diskriminering. Det er mye som skjer i verden nå, noe som gir en viktig anledning til å snakke med barn og unge om rasisme, fordi det er i høyeste grad et problem her hjemme også.

I rapporten: «Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun – en undersøkelse av opplevd rasisme blant ungdom» fra 2017. Beskriver ungdom med minoritetsbakgrunn hvordan de opplever rasisme på alle samfunnsarenaer. De negative opplevelsene spenner fra følelsen av å bli mistenkeliggjort eller av å ikke være velkommen i sitt eget hjemland, til sosial isolasjon, hatefulle ytringer og vold.

En av arenaene hvor ungdommene i størst grad melder fra om opplevelser med rasisme, er i skolen, særlig barne- og ungdomsskole. Vi har alle et ansvar for å ta barn og unge på alvor, lytte til det de forteller og ikke bagatellisere det de opplever.

Barn kan mye, har ofte en enormt sterk rettferdighetssans og har god innsikt i egen hverdag og eget miljø. Derfor er barn og unges egne tanker ofte en fin plass å begynne når man skal snakke om hvordan vi skal motvirke rasisme. De trenger også alderstilpasset kunnskap og hjelp til å inkludere.

«Ofte flytter eldre seg, hvis jeg setter meg ved siden av dem på bussen». (Gutt, 17).

Alle mennesker er født med akkurat samme iboende verdi. Uansett hvor man kommer fra eller hvilke valg man har tatt i livet, så kan man ikke miste denne medfødte verdien. Dessverre finnes det mennesker som ikke forstår dette. Hvordan man blir møtt av andre mennesker i barne- og ungdomsåra påvirker hvordan man forstår seg selv videre i livet, negative opplevelser kan føre til utrygghet og dårlig psykisk helse.

FNs menneskerettigheter har sitt grunnlag i menneskeverdet og er en viktig del av fundamentet for rettsstaten. Barnekonvensjonen er en del av menneskerettighetene og gir barn og unge et særlig vern. I Norge har vi også et lovverk for å beskytte folk mot rasisme, blant annet gjennom straffelovens §185a, den såkalte rasismeparagrafen. Samtidig er skolen forpliktet, gjennom læreplanverket, til å legge menneskeverdet til grunn for opplæring og virksomhet.

Jeg ble mobbet på barneskolen for å være mørk. Ble kalt forskjellige navn, som «bæsj», «brunost», «neger».

(Jente, 18 år).

Det ligger makt i ordene vi velger å bruke. Ingen barn er født med rasistiske holdninger, dette kommer fra voksne og kulturen rundt. Alle barn er født nysgjerrige og er særlig opptatt av hva som er likt og ulikt med andre barn, dette er en viktig del av å finne ut hvem man er som menneske.

Barn trenger et språk for det de opplever og ser, når små barn bruker sårende ord er det sjelden vondt ment. Likevel er det viktig å forklare hvorfor de ikke kan bruke ordet og gi et bedre alternativ. Større barn og unge kan bruke ord fordi det er sjargong i vennekretsen, for å såre eller for å tøffe seg. Vær tydelig på at slik oppførsel ikke tolereres og forklar hvorfor.

Hva finnes i barnehagen, på skolen og i bokhylla?

Selv om det de siste årene har kommet litt mer melanin inn i Barbiefamilien så er barns leker stort sett blendahvite. Man kan snakke så mye man vil om mangfold, men dersom dette ikke speiles i omgivelsene til barna så blir det heller halvhjertet.

Barn lærer nye ting og utvikler selvtillit og identitet gjennom lek og historier. Barn som ikke finner representasjoner av seg selv vil kunne oppleve at de er annerledes og utenfor. Ved å være bevisst hvilke historier man leser eller filmer man viser, både i fellessamlinger og på sengekanten, kan man synliggjøre mangfoldet og gi barn alternative forbilder!