«Om få dager er det sankthans. Midtsommer. Sommersolverv. Jonsok. Kjært barn har mange navn. Eller, er det egentlig det samme?»

  Foto: Privat

NAMDALSAVISA

Hvorvidt du får assosiasjoner til bålbrenning, blomsterkrans i håret, rømmegrøt, dansing rundt maistang eller hekseri (!) er du absolutt inne på noe. Men, hva betyr det og hva er det egentlig vi feirer?

Ifølge en artikkel hos NRK feires sankthans til minne om døperen Johannes, som ble født nettopp 24. juni. «Døperen Johannes?», tenker du kanskje. Hvem var det for en igjen? Jo, angivelig Jesus’ slektning og veirydder. En reisende predikant og en viktig religiøs figur. Så vet vi det. Jonsok kommer fra «jònsvaka» som er norrønt og betyr «våkenatt for Jon» (forkortelse for Johannes). En kan dermed forstå at sankthans («Hans» også forkortelse for Johannes) dreier seg om en kirkelig tradisjon. Men hvor kommer bålbrenninga fra da?

Sankthansfeiringen i Norge antas å ha sin opprinnelse basert på de gamle førkristne midtsommertradisjonene, og blotet – altså den hedenske offerfesten de norrøne forfedrene våre holdt 28 dager etter sommersolverv. I sterk motsetning til den kirkelige tradisjonen, baseres denne feiringen på dans, ofring, spill og drukkenskap. Liknende type feiring var å finne flere steder i Europa, men ble i stor grad avskaffet med innføringen av kristendommen. I Norge, Danmark og Finland spesielt, har tradisjonen med bålbrenning på sankthans blitt bevart. Og det må kunne være rimelig å si at bålet kanskje er det viktigste symbolet på sankthansfeiringen slik vi kjenner den i Norge.

Hensikten bak bålbrenningen rundt midtsommer var visstnok både å jage vekk onde krefter og ånder, samtidig å gjøre åker og eng fruktbare. Ja, for det er atskillig mye magi og overtro forbundet med denne oldhistoriske feiringen. Store bål, som helst skulle tennes på «gamlemåten», ble brent langs hele Norskekysten i den hensikt å skulle forsterke solas kraft. Folk danset gjerne rundt bålene og festet hele natta. Kvinnene knyttet hårkranser av blomster og løv som et symbol på at alt grønt i naturen er på sitt sterkeste og mest kraftfulle.

Noe annet ilden skulle beskytte mot var hekser, som ifølge folketroen var ekstra aktive nettopp denne natta. I tillegg til at heksene angivelig red til Blokksberg på samling midtsommeraften, var den lyse sommernatten ideell for innhøsting av ingredienser til heksekunst. Urter og vekster hadde nemlig ekstra magisk kraft denne natta. Ifølge gammel folketro var det altså ikke pølser, men små filledukker som ble grillet på bålene. Dette gjorde menneskene både for å beskytte seg mot heksene, men også som et symbol på å legge det gamle bak seg. Skal en tro ulike kilder rundt omkring på det store internettet, foregår denne heksedukkebrenningen fremdeles enkelte steder.

Gammel folketro vil ha det til at unge ugifte kvinner kan plukke sommerblomster (alternativt sju og ni forskjellige urter) og legge under puta, og den fremtidige ektemannen vil dukke opp i drømmene. Det ble også sagt at været på sankthans ville sette standarden for været resten av året, at oppsamlet dugg kunne hjelpe mot øyelidelser og at vannet hadde helbredende kraft. Om du var riktig strabasiøs kunne du hoppe gjennom sankthansbålet for å beskytte deg for sykdom og ulykke. Hjemmebrygget øl burde du drikke så mye som mulig av, da kraften i kornet var ekstra magisk og ville bringe med seg en spesiell styrke – desto sterkere jo mer du drakk naturligvis. Det er altså ingen tvil om at midtsommernatten har blitt betraktet som en særdeles magisk aften og natt på flere måter enn en.

I Sverige er maistangen, den høye løv- og blomsterbekledte stangen det sterkeste symbolet på midtsommerfeiringen. «Midtsommarafton» står sterkt i Sverige, og er offisiell helligdag og flaggdag. Folkedans rundt maistangen, fine drakter, snaps og matjessild er viktige stikkord her.

En fiffig detalj er at sankthans er 24. juni, mens selve sankthansaften med tilhørende festligheter er kvelden før. Dette fra gammelt av, da sankthans fremdeles var helligdag. Ja, for fram til 1771 var sankthans som «røddag» å betrakte i Norge, og festlighetene kvelden før kunne foregå ut i de sene nattetimer. En enda fiffigere detalj er at filosofen Augustin hevder at kirken valgte å legge sankthansmarkeringen til 24. juni for å dekke over og utrydde den hedenske sommersolvervfeiringen. Hvem vet?

For å få det på det rene er altså sankthans, jonsok og midtsommer 24. juni, sankthansaften 23. juni og sommersolverv 20. juni. Svenskenes «midtsommarafton» er for øvrig 19. juni. Og om noen skulle lure på hva slags rolle olsok har oppi alt dette, så er dette en feiring til minne om kong Olav den hellige, som de fleste av oss husker falt i slaget på Stiklestad 29. juli i 1030. Olsok har dermed, for ordens skyld, ingenting med verken jonsok eller sankthans å gjøre.

I dag er sankthansaften på mange måter en lavmælt folkefest, med samling av familie og venner, båltenning (dersom vær og vind tillater det), rømmegrøt og noe godt i glasset. Graden av sang, dans og musikkopplevelser varierer etter hvor du befinner deg i landet. Og så er det jo fint med alt vi kan feire? Være seg døperen Johannes, sommersolverv eller at det rett og slett er midtsommer.

God sankthansfeiring, men se for all del opp for hekser!