For en gangs skyld kan jeg kalle meg normal

NA-JOURNALIST - OG STOLT NAMDALING: Tor Martin Årseth.  Foto: Espen Fossland

NAMDALSAVISA

I år blir det en merkelig sommer. Det er i hvert fall det jeg har hørt.

Et tvilsomt nytt bekjentskap har satt en effektiv stopper for turen til det o' store utland, og mange fortviler over at billig øl og overdådige paraplydrinker, turistfeller og bleikfeite solbadere ved strandkanten ikke står på årets feriemeny.

Jeg har vokst opp på gård og kjenner godt til hvordan det er når vårkåte kyr får ut til det det grønne gresset på enga om våren. Og det er jo litt det samme med frosne nordmenn som endelig kan fylle opp d-vitaminlagrene og tømme lommebøkene på sydligere breddegrader om sommeren.

Jeg på min side har imidlertid kjent på en glede over at vi alle nå er stuck i moderlandet. For første gang i livet kan jeg kjenne på at jeg faktisk er innenfor normalen. Som en av – tilsynelatende – få, trives jeg best med forholdsvis lokal feriering. Hvis mitt arsenal av favorittdestinasjoner skulle blitt omtalt i planetariske termer, ville nok det beskrivende ordet vært mikrokosmos. Eventuelt ultralokalt.

I en viss likhet med Miss Sophie kan jeg trygt si at det blir «Same procedure as every year, Ola and Kari» – også i år. Men nå er det ingen som hever øyenbrynene over at jeg velger å tilbringe etterlengtede fridager i vår lille dal. Eller nærmere bestemt i Sognefjordens enda vakrere lillebror/søster, Årsetfjorden.

Mens tyske charterturister denne uka atter en gang kunne slikke sol på Mallorca, kan jeg bare anta at mange griner over å ikke kunne trå i deres sko. For enn så lenge er vi nødt til å ta til takke med temperaturer som ikke kom høyere enn tett på 30 plussgrader her i kjøleskapet vi også kjenner under navnet Namdalen.

Når vi nå har blitt tvunget til å bruke vårt eget land og distrikt i større grad, håper jeg det er mange som får øynene opp for hva det er vi egentlig har å by på – flott natur og en rekke severdigheter. Og ikke minst en rolig arena for å tilbringe tid sammen med dem vi ikke alltid kan prioritere nok tid til i en hektisk hverdag.

Det kan kanskje være et lite håp om at vi slipper dølle sydenhistorier, og heller får høre mer om de nære ting. Og selvfølgelig om Årsetfjordens fortreffelighet.