- Døra til NIL Fotball er vidåpen!

Styreleder Bente Skaftnesmo kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen om at Namsos IL fotball ikke er en åpen klubb.

SVARER PÅ KRITIKKEN: Styreleder Bente Skaftnesmo og Lars Petter Langås mener NIL Fotball er en åpen klubb, og kjenner seg ikke igjen i kritikken som Espen Sandmo kommer med i et leserinnlegg om forholdene i Namsos IL Fotball.   Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

NAMSOS: - Jeg vet ikke hvor mange møter jeg har vært på med medlemmene, det være seg klubbkvelder, foreldremøter, møter med naboklubber og ikke minst når vi har åpne klubbhus med kveldsmat. Men jeg har til gode at noen kommer til meg og sier at de er uenig med måten vi driver på. Derfor kommer dette utspillet fra Espen veldig overraskende på meg, sier styrelederen for Namsos IL Fotball.

Det var i et leserinnlegg på Namdalsavisa.no tidligere denne uka at Espen Sandmo kom med kritikk mot mye av tilstanden i NIL Fotball. Sandmo skriver blant annet "Folk med erfaring, kunnskap og et brennende fotballengasjement føler seg tilsidesatt, og nærmest oversett av ledelsen i klubbhuset i Kleppen."

I tillegg mener Sandmo at det skorter mye på samarbeidet med naboklubbene. Dette mener Skaftnesmo ikke er riktig.

- Jeg mener døra til NIL Fotball er vidåpen. Og min telefon er alltid der. Ringer noen meg, så tar jeg kontakt. Jeg føler vi er en veldig åpen klubb. Når det gjelder forholdet til naboklubbene, så har vi vært en pådriver for å dra i gang samarbeidsmøter og åpne trenerforum der vi har invitert alle naboklubbene. Når samarbeidet ikke går på skinner, så føler jeg vi som største klubb litt blir sittende igjen med Svarte-Per, sier Skaftnesmo.

En del av ei samfunnsutvikling

Verken hun eller styremedlem Lars Petter Langås er helt enig med Sandmo i sistnevntes situasjonsbeskrivelse av den sportslige tilstanden, i alle fall ikke om årsakene til at det er blitt slik.

- Det er jo ingen grunn til å bestride de faktiske forhold, det er jo bare å gå inn i tallmaterialet som finnes så ser man hvor mange lag det er og har vært i de ulike klassene opp gjennom årene. Vi har skrevet under en samarbeidsavtale med naboklubbene, der vi er opptatt av at spillerne skal ha et godt tilbud i sitt nærmiljø. Namsos IL har nesten bare Fossbrenna/Høknesåsen som sitt nærmiljø, og når det er små kull her blir det naturlig nok også få lag. For eksempel finnes det nesten ikke 2006-spillere i området. Men om naboklubbene har lag i aldersbestemte klasser, så er jo det bare bra. Vi må se helhetsbildet for fotballen, og ikke bare dømme ut fra hva som skjer i NIL fotball, sier Langås.

Han mener også man må se flere sider av at det nå er få seniorspillere i NIL Fotball .

- Skal man snakke om hvorfor det er få seniorspillere, så må man også her se helthetsbildet. Jeg skjønner godt at noen spillere kan velge å gå til for eksempel Flatanger eller Bangsund for å få spille med kompisene, men vi trenger ikke nødvendigvis å kalle det spillerflukt. Det er ikke alle som har ambisjoner som går i retning av opprykk til 3. divisjon, som NIL har som ei vedtatt målsetning. Men den målsetninga er det ikke vi i styret som har vedtatt, det er det medlemmene av et årsmøte som har. Det er vårt styringsverktøy, sier Langås.

- Kan det skremme spillere bort fra NIL?

- Nå må vi ikke glemme at NIL de foregående år lenge var med i opprykkskampen, så vi har ikke vært veldig langt unna. Men det er ikke sikkert så mange akkurat nå vil bruke så mye tid på fotballen som det kreves hvis man skal nå målet som årsmøtet har vedtatt, svarer Skaftnesmo.

- Jeg mener vi også må se mer på det store bildet når vi snakker om antall seniorspillere som vil satse litt mer. Vi har ei samfunnsutvikling som gjør meg bekymret på NILs vegne. Før var det vanlig at spillere som var ferdig med videregående skole gjerne tok seg jobber her. Nå søker de seg ut, for kravene for å komme inn i arbeidslivet er blitt så harde. Nå må du nesten ha en mastergrad også for de enkleste jobbene, og det gjør det krevende å få opp et slagkraftig lag på mindre steder, sier Langås.

Kvalitetsklubb

Namsos IL Fotball ble sertifisert som kvalitetsklubb i 2015. Langås tror mange ikke har fått med seg hva dette innebærer.

- Vi kan godt ta kritikk på at vi ikke har klart å formidle godt nok hva det er. For det handler ikke om opprykk eller plassering på en tabell. Det handler mye mer om hvordan vi driver en klubb, sier han.

- For oss gir det å være en kvalitetsklubb en trygghet. Senest torsdag satt jeg i 1,5 timers langt møte med fotballkretsen for å gå gjennom hvordan vi skal arbeide videre for å oppfylle kravene. Gjennom "kvalitetsklubb" har vi fått rammer vi skal jobbe etter. Det er klubben som er i førersetet og ikke enkeltpersoner. For å si det sånn, så handler det ikke om hva "Æ" mener, men hva som er best for klubben, sier Skaftnesmo.

Hun mener det siste er veldig viktig.

- Ja, for dette gir også trenerne en trygghet. Det er klubben som har vedtatt hvilke retningslinjer vi skal jobbe etter. For eksempel om en spiller har drukket alkohol et par dager før kamp, så kan treneren si at "du får ikke spille", og kan vise til retningslinjer som klubben har vedtatt som grunnlag, sier lederen.

Langås mener at ordet kvalitetsklubb ikke bare har vært positivt ladet for klubben.

- Det er noen som bruker det som et skjellsord. Jeg blir litt lei meg når jeg hører det, for det forteller meg at vi ikke har nådd ut hva det handler om.

- Nevn ei konkret positiv side av det?

- Det er mange. Vi har satt størst fokus på trenerkompetanse og trenerutdanning, videre har vi kommet mye tettere i kontakt med klubber fra andre steder, og det er veldig positivt. Det er alltid fint å høre hvilke utfordringer de har, og hvordan de har løst saker som vi også kan komme bort i. Dette er god erfaringsutveksling for ledelsen i og av en klubb, sier Langås.

Prøver vårt beste

Verken Langås eller Skaftnesmo ønsker å kritisere de som mener de ikke gjør en god nok jobb. Det ønsker snarere å komme kritikerne i samtale.

- Vi prøver å sanke info og snappe opp ting som skjer. Vi snakker med trenere og vi snakker med andre. Samtidig kan vi ikke gjøre alle ønsker til lags. Noen ganger må det være slik "at vi hører hva du sier, men det er ikke sikkert vi kan oppfylle alt". Det handler om at vi må tenke klubben som helhet, og ikke bare hva en enkelt person eller trener ønsker. Vi er valgt til å se hele klubben, og av og til må vi forankre avgjørelser i et større perspektiv. Da er det ikke sikkert at treneren for et enkelt lag nødvendigvis er enig, billedlegger Langås.

- Tar dere selvkritikk på noen områder?

- Vi ønsker gjerne diskusjon. Det er fint å reflektere over ting som er gjort, og diskutere om et felles tema. Vi har jo alle en interesse av fotball og for å få det best mulig, sier Skaftnesmo.

- Men tar dere kritikk?

- Vi kan selvsagt alltid bli bedre. Vi sitter ikke med all fasit, men vi jobber ut fra hvilken arbeidsoppgave årsmøtet har gitt oss. Nå skal både jeg og Bente gi oss på årsmøtet, og det er greit at nye koster kommer til. For ingen av oss har nå barn som spiller i NIL Fotball. Da er det ikke like lett å kjenne på hvor skoen trykker som for dem som er tett på spillerne i ulike årsklasser, sier Langås.

God økonomi og uavhengighet

I sitt leserinnlegg kom også Sandmo inn på kostnader NIL har brukt på trenere og saken rundt Kleppen-anlegget.

- Også her er det viktig å sette seg inn i hele bildet før man uttaler seg. Banesaken var komplisert, men resultatet er at det nye styret nå kan starte jobben med fem millioner på bok, og klubben er fritt fram til å leie anlegg hvor de vil. De kan nå konsentrere seg om sportslig aktivitet, og det mener jeg må være et godt grunnlag. Jeg skal ikke gå inn på alle tall for klubben før de blir offentliggjort, men jeg mener det ser bra ut, selv om det også vil være områder å bli bedre på, sier Langås.

Skaftnesmo innrømmer at leserinnlegget til Sandmo ikke bare var lett å forholde seg til.

- Nei, for det er med på å "disse" jobben som så mange i NIL gjør. Jeg synes akkurat det er unødvendig og leit.

- Gleder du deg til å fratre på årsmøtet 17. august?

- Hvorfor skulle jeg det? Jeg er fortsatt glad i NIL, og jeg kommer til å bidra når jeg kan, sier Bente Skaftnesmo.