En evig, tekstil runddans

Ukeslutt.

EN SALIG RØRE: – Klesskapet mitt er det reneste kaos, skriver journalist Tommy Sten.   Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

Da jeg var liten var det helt vanlig at man arvet klær. Det gjør for så vidt folk fortsatt, men det har sin naturlige forklaring – verdens klesproduksjon har mer enn doblet seg på de siste 20 årene.

Nordmenn har visstnok i gjennomsnitt 359 plagg i skapet, og hvert femte plagg blir sjelden eller aldri brukt. Det skulle altså bare mangle at ikke noen av disse klærne fant vegen nedover generasjonslinjene.

Før tok jeg over det som bruttern vokste ut av, men nå har ikke bare utviklinga snudd – den har blitt helt merkelig.

Før jul hadde min kjære bror lagt på seg et par kilo – og da er jeg snill. Han ga meg derfor beskjed om at jeg kunne få bortimot alt han hadde i klesskapet. Den korpulente moteløven kommanderte meg til å prøve utallige t-skjorter, finskjorter, gensere og bukser – og i en alder av 34 ble jeg endelig eier av min aller første skinnjakke.

Jeg brukte den på jobb her om dagen for første gang, og lignet på en konfirmant utkledd som en hip hop-artist.

Jeg har også en nevø, som nå har nådd myndig alder. Han har de siste årene skutt i været, så nå har jeg begynt å arve ting etter ham også.

Resultatet er at jeg nå har et klesskap som er altfor fullt, i tillegg til at det er en salig røre av forskjellige stiler – jeg tviler på at det finnes mange skinnvest-eiere som har en Dolce & Gabbana-skjorte – og omvendt.

På det gamle gutterommet mitt heime i Fossbrenna har jeg fortsatt mange av klærne fra ungdomstida mi. De er gjerne litt for små, eller de har blitt vasket for ofte. Uansett ligger de ubrukt – eller, jeg trodde de gjorde det. Det viser seg nemlig at min 69 år gamle opphavsmann og ærede far nå har arvet mine klær, slik at kaoset nå er komplett.

Den tekstile runddansen har dermed nådd sitt foreløpige klimaks.

Nå er det bare å vente til jeg blir gammel og grå, så jeg kan arve den gamle siklesmekken til fadderbarnet mitt.