UKESLUTT

Frihetsberøvelse og bleieskift? Ellers takk!

SOMMERVIKAR I NA: Maja Aune Bardal  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

– Alle er gravide for tida, utbryter min 20 år gamle venninne når hun på Facebook ser at en tidligere klassevenninne av oss skal få barn. At «alle» er gravide er nok en overdrivelse. Likevel synker jeg litt lenger ned i sofaen når jeg tenker på mine jevnaldrende som har fått – eller venter barn.

Ikke fordi jeg er stresset, langt i fra. Mer fordi jeg er redd for at denne tilsynelatende «babyboomen» skal gjøre min venninne verpesjuk og stressa over at hun verken har kjæreste, hus eller baby. Etter studiet, sier hun. Aldri, sier jeg.

For ikke så alt for lenge siden var vennegjengen samlet, og vi kom inn på dette temaet. Hun ene fortalte at hun og kjæresten ville ha barn så fort som mulig. På refleks begynte jeg å skjære grimaser, og prøvde å forklare hvorfor det å få barn så tidlig var ren galskap og toskeri. På vei heim ble jeg irettesatt av min førstnevnte venninne. Det var da ikke min sak om de ville ha barn eller ikke. Jeg var helt enig.

Etter det har jeg prøvd å holde litt mer kjeft. Nå klarer jeg overbevisende å være oppriktig glad når jeg får servert slike store – og sjokkerende – nyheter fra jevnaldrende bekjente. Som du sikkert har forstått, er jeg ikke der at jeg vil ha barn ennå – og det er heller ikke sikkert jeg kommer dit.

De fleste påstår at jeg vil ombestemme meg når jeg blir eldre, og hvem vet? Uttrykket «man skal aldri si aldri» passer godt her, men for øyeblikket står jeg på mitt og sier aldri.

Misforstå meg rett, jeg har ikke noe imot barn, men vil helst ikke ha for mye med de å gjøre. Noen få timer er nok, og om mine venner i framtida ønsker å ha meg som fadder til deres barn – tvilsomt etter dette innlegget – vil jeg gledelig takke ja.

Men vær så snill: Ikke be meg om å sitte barnevakt. Der går grensa.