Margot Rindahl til minne

NAMDALSAVISA

Kjære tante Margot. Du har vel nesten aldri vært syk i ditt voksne liv, men den siste måneden røyna det på, og søndag 28, juni sovna du stille inn.

Du fikk et langt liv. Du ble enke i -85, onkel døde brått og uventet, men sånn er livet, det byr på både sorger og gleder. Etter ei tid fikk du deg en god venn, og dere hadde det så trivelig i lag, men dessverre så gikk han også brått bort.

Tida leger alle sår heter det, og etter ei stund var du på farten. Du var ei sosial dame, likte å gå på dans og bingo, og bussturer, både utenlands og innenlands. Du var ei driftig dame, du drev med sying i dine yngre år, og på dine eldre dager, begynte du å male, det ble mange fine bilder etter hvert.

Jeg likte godt å være oppi Grong hos dere, det var koselig. Minnes godt da Margunn og jeg satt ved «fjøla» og spiste kleppsup. Den var god. I dag er det ingen som vet hva det er. Jeg minnes også hvor kry og stolt jeg var da jeg fikk være brudepike da du og onkel gifta dere. Jeg var 6 år. Stor stas.

Ja, åran gikk, og det ble mange trivelige stunder. Du feira 95-årsdag med brask og bram. Du storkosa deg, du hadde glimtet i øynene da det ble musikk og sang, og da Helge fikk deg med på golvet, ble det jubel. Du holdt ut til over midnatt. Det var en kveld som alle minnes med glede.

Du huska bestandig på meg på bursdagen min, da kom det blomster fra deg. Det var så trivelig. Telefonkontakt hadde vi også, helt til du ikke fikk med deg hva jeg sa. Nå har det blitt stille, bare minnene er igjen, og de er gode.

Hvil i fred, tante.

Rose Marie