Det nærmer seg Stortingsvalg, og avisene er preget av mange innlegg som jeg vil definere som «valgpropaganda». Det kan virke som mange av innleggene er produsert på et eller annet partikontor, og sendt ut med en lokal/ regional stortingskandidat som forfatter. Hensikten er åpenbar: å sverte regjeringspartiene, og peke på hvor lite som er gjort for å styrke Trøndelag og andre deler av distrikts-Norge. Det er svært lite fokus på hvordan de selv skal gjennomføre alternative tiltak.

Det er spesielt de to største opposisjonspartiene, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som profilerer seg på denne måten. Som opposisjonsparti er det lett å «kaste stein i glasshus». Det glemmes lett at de selv har vært med å legge premissene for store deler av eksisterende poltikk, bl.a. landbrukspolitikken. Strukturendringene i landbruket har pågått i flere tiår, i lange perioder med rødgrønt flertall. Sammenlignet med andre landsdeler, kommer Trøndelag slett ikke dårligst ut når det gjelder nedlegging av gårdsbruk. Vi må ikke glemme at de fleste nedlegginger har ført til andre bruk har blitt større og er styrket gjennom dette. Som i andre næringer, har strukturendringer i landbruket vært en generell trend i samfunnsutviklingen, uavhengig av hvem som har sittet i regjering.

Regjeringen Solberg har gått i spissen for å endre kommune- og fylkesstrukturen. Tidligere regjeringer har snakket om det uten å ha mot og vilje til å gjøre noe med det. På fylkesnivå var Trøndelag tidlig ute med å slå sammen nord- og sørdelen av fylket, noe som ser ut til å gå bra. En del kommuner er også slått sammen, med tanke på å kunne drive mer rasjonelt og effektivt. Dette er en av virkemidlene for å styrke de små kommunene med størst utfordringer både når det gjelder økonomi og med hensyn til å kunne gi et tilfredsstillende tjenestetilbud til sine innbyggere. Dette er også i tråd med den øvrige utviklingen i samfunnet. Digitaliseringen er en viktig forutsetning for at dette har vært og er mulig.

Flere offentlige virksomheter som f.eks. Posten og Politiet har også vært gjennom omfattende strukturendringer. Posten har inngått samarbeid med dagligvarevirksomheter, og har skapt et tjenestetilbud til publikum som overgår det som noen gang har eksistert når det gjelder tilgjengelighet. Distribusjon av pakker og gods er i ganske stor grad overtatt av private aktører, og totaltilbudet må betraktes som meget godt.

I regjeringen Solbergs to perioder, har det vært satset mye på å bygge infrastruktur, gjennom høyhastighets bredbånd og mobilnett. Dette styrker mulighetene til fortsatt digitalisering av arbeidsmetoder og tjenestetilbud. Dette skaper utviklingsmuligheter. Det krever imidlertid nytenking og ikke minst løsriving fra holdninger om at «alt var bedre før» for å nyttiggjøre seg dette. Når det gjelder infrastruktur, må den store satsingen på veibygging også nevnes. Det har stor betydning for å skape «mindre avstand» (kortere reisetid) mellom de ulike deler av befolkningen/ samfunnet.

Senterpartiets statsministerkandidat Vedum er eksponent for at det skal legges til rette for at flere av strukturendringene kan reverseres. Har han tenkt på virkningene av dette? Å rive opp en lagt struktur vil ha mange negative effekter, ikke minst økonomisk. Er det ikke en bedre strategi å utvikle de nye kommunene og fylkene med å styrke det interne samarbeidet, og underbygge den strukturen som nå er lagt? Samme Vedum har også lovt omkamp og endringer av den såkalte politireformen. I stedet for å bygge videre på den nye strukturen, snakker han også om å reversere dette omfattende arbeidet som er gjort.

En viktig del av politiets virksomhet er å forebygge kriminalitet og uønskede hendinger/ situasjoner, i tillegg til å gripe inn når slike ting skjer. Det handler om å ha et operativt politi som er til stede på gatene i byene og rundt omkring i bygdene. Det har lite med antall lensmannskontorer og skrivebord å gjøre. Lokal fysisk tilstedeværelse skjer med synlige politifolk og bemannede politibiler. En økning av synlig politi vil styrke politiets arbeid og kan bedre publikums opplevelse. Det er nok en del å gå på enda i forhold til gjennomføringen av politireformen, bl.a. når det gjelder et riktig forhold mellom operativt/ synlig politi og politibyråkrater (administrativt personell og Politidirektoratet). Et nærmere samarbeid med vekterselskapene som etter hvert er etablert, er vel også noe som kan vurderes.

Det er mye som kan tyde på at Vedums politiske strategi er å gå baklengs inn i framtida. Når det er bebudet et samarbeid mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet om en rødgrønn regjering, reiser det seg flere spørsmål. Hva har disse to partiene til felles, og hvilke saker er de ikke enige om? Blir de enige om hvem som skal bli statsminister dersom valgresultatet viser at partiene blir jevnstore? Dette er et høyst usikkert «prosjekt»! Det blir spennende å se hvilke flere lovnader som kommer fra opposisjonspartiene i tiden før valget. Jeg synes mye allerede tyder på at både Vedum og Støre tar munnen for full når det gjelder lovnader om «gull og grønne skoger».