Barnehagedebatten: – Utgangspunktet er behovet – ikke bygget eller arbeidsplassene

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Med ordfører Arnhild Holstad i spissen skriver politikere fra Arbeiderpartiet, Rødt, MDG, KRF og SV et tilsvar i barnehagedebatten inntatt i Namdalsavisa den 13. desember. De mener utgangspunktet for debatten er glemt. Hva er utgangspunktet ifølge politikerne? Det er å «erstatte Fosbrenna og Kleppen barnehager med en ny». Vi er sterkt uenige i dette.

Utgangspunktet har vi holdt tydelig hele tiden, og det er behovet for barnehageplasser. Det gir ingen mening å produsere barnehageplasser uten at det er behov. Vårt utgangspunkt for debatten er at det i Namsos kommune er 277 ledige barnehageplasser. I Namsos sentrum er 165 plasser ledige (dette er inkludert Bråten, Granåsen og Høknes, men ikke Spillum).

Når politikerne tar det utgangspunktet de gjør, hopper de til konklusjonen. Det er ikke ansvarlig. Det ansvarlige er å foreta fornuftige avveininger av behov og tilgjengelige ressurser.

Retorisk vil vi spørre; Hvor mange ledige sykehjemsplasser er det i Namsos kommune? Så vidt vi vet er det ventelister og mange eldre som ikke får plass. Enkelte eldre i Namsos blir plassert på sykehjem på Bangsund, langt fra sine nærmeste. Er det slik at når Namsos kommune oppnår 277 ledige plasser på sykehjem til de eldre, så skal de bygge nytt for å øke den ledige kapasiteten enda mer?

Når det gjelder barnehager argumenteres det med hensynet til de ansatte, og til HMS og sykefravær. Betyr dette at det av hensyn til de ansatte skal bygges et nytt sykehjem selv om kommunen skulle stå med 277 ledige plasser i overkapasitet? Svaret på spørsmålene er innlysende.

Namsos kommune har over kr 1 milliard i omsetning og sier aldri opp ansatte. Det er ingen grunn for de ansatte i Fossbrenna og i Kleppen til å føle seg utrygge. Ansatte i de private barnehagene føler seg utrygge, og det med god grunn.

Vi vil berømme ordføreren for nå å be kommunedirektøren om å vise regnestykkene.

I lys av kronikken blir vi imidlertid i tvil om realiteten i dette. Er det slik at politikerne allerede har tatt et valg, at de har bestemt seg før tallene kommer på bordet? Vi blir også skeptiske når politikerne nå begynner å argumentere med gamle tall før kommunedirektørens regnestykke er lagt frem.

Politikerne gjentar ukritisk regnestykket om at kommunen vil spare kr 5 millioner, fordi kommunen ellers må betale tilsvarende til de private barnehagene. I dette regnestykket er det ikke tatt høyde for at kommunen ikke erstatter de to barnehagene. Hvor er det blitt av de sparte kostnadene ved dette?

Dette må komme inn i saksfremlegget til kommunedirektøren slik at politikerne kan ta informerte valg. Vi vet at det koster mer å drifte en kommunal plass. Og hva med de kr 35-40 mill til investering i ny barnehage? Hva med salgsverdien av de to barnehagene som i så fall legges ned? Hva med bortfallet av de høye driftskostnadene? Spørsmålet er kostnaden. Ikke hvem som driver plassen.

Når det foreligger en overkapasitet, er det nettopp ved å redusere kapasiteten at gevinsten oppstår. Kommunen må derfor regne på dette alternativet. Vi står fast på at alternativet med nedleggelse av de to barnehagene gir mer penger til helse og skole i kommunen fremfor å bygge en «Ny Solvang».

Politikerne hopper også til konklusjonene når det gjelder HMS og sykefravær. Vi har utfordret de på å legge frem tallene for kommunens egen Solvang barnehage. Kommunen synes å ha en uvilje til å vise de forutsetningene som lå til grunn for investeringen i Solvang barnehage, og analysere hvordan det ble. Er det slik at en ny barnehage fører til lavere sykefravær, eller ligger problemet et annet sted? Og er det slik at en ny barnehage gir lavere kostnader? En ansvarlig politiker vil skaffe seg informasjonen om dette før det tas beslutning om å på nytt investere i en ny barnehage. Prosessen og driften bør bli evaluert før ny beslutning fattes. Kommunen bør i det minste være opptatt av læringspunkter.

I tillegg er det lagt inn en forutsetning om overflytting av 100 plasser, mens de to barnehagene i dag har 42 plasser. Hvor kommer denne forutsetningen i fra, og er den realistisk? For øvrig er det ikke slik at kommunen tar «sin del av nedgangen». Det er foreldrene som velger barnehageplass. Fordelingen i nedgangen skyldes foreldrenes frie valg mellom kommunale og private barnehager.

Det blir slått fast at mindre barnehager i distriktene av Namsos kommune har høyere driftskostnader. Vi har ikke sett dokumentasjon på dette. Dette må politikerne be kommunedirektøren dokumentere i saksfremlegget.

Endelig argumenteres det med foreldrenes valgfrihet. Hva med de eldres valgfrihet? Når det står i alt 277 ledige plasser og barnetallet er synkende fremover, bør kommunen da bidra til opprettholdelse og økning av overkapasiteten? Hvor stor skal overkapasiteten være for å gi tilstrekkelig valgfrihet? Bør ikke kommunen heller bruke pengene på sykehjemsplasser og gi de eldre plass? Det er uansett langt igjen før de eldre får valgfrihet. Hva med en ny ungdomsskole?

Alle disse spørsmålene må utredes grundig før det kan treffes et informert valg om prosentfordeling.

Til slutt i kronikken kommer det et sleivspark til oss eiere av private barnehager. For det første er det ikke slik at vi krever mistillit til kommunedirektøren. Når vi skriver kommunedirektøren er ikke dette en person, men en administrasjon. Vi har et godt og tillitsfullt forhold til administrasjonen. Det betyr ikke at saksfremlegget ikke skal kritiseres når det legges frem uten åpent og ordentlig saksgrunnlag. Tvert imot er det viktig at vi med innsikt i området påpeker manglene ved saksfremlegget.

Når politikerne spør hvorfor vi driver billigere enn kommunen er det fristende å påpeke at vi vurderer behov før vi tar kostnader. For det andre analyserer vi valgene vi tar, og ser hvordan de virker inn på HMS og arbeidsmiljø. Vi har derfor langt lavere sykefravær og ansatte som gleder seg til å gå på jobb og ta imot de flotte barna i Namsos kommune. Både vi – og de kommunale – har ledige plasser og tar gjerne imot alle barn, foreldre og ansatte fra Fossbrenna og Kleppen. Sammen løser vi behovet!

PS! Husk vi er innbyggere i samme kommune og er på samme lag.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken