Vi flyttet fra Trondheim til Vemundvik høsten 2015 med våre to små barn. Vi har begge selv hatt gode erfaringer med å gå på mindre bygdeskoler, med oversiktlige miljøer og hvor lærerne hadde mer mulighet til å kunne følge opp hver enkelt elev i sine klasser. Dette ønsket vi også at våre barn skulle få oppleve, og det ble dermed en tungtveiende årsak at barna kunne få gå på Sørenget skole, til at vi valgte å flytte til nettopp Vemundvik i 2015. Hadde det ikke vært for at denne muligheten dukket opp for oss i Vemundvik da, er det lite sannsynlig at vi hadde valgt å flytte nettopp hit. Personlig for oss var dermed muligheten til å kunne velge å bosette seg mer landlig, med en liten bygdeskole for barna en viktig årsak til at vi tok veien nettopp til Vemundvik. Hadde ikke den muligheten vært her, så ville vi sannsynligvis valgt et annet sted å flytte til.

Når det nå framkommer en beslutning om at Sørenget skole skal legges ned, undrer vi oss over i hvilken grad beslutningstagerne for dette har tatt inn over seg, og reflektert grundig nok hvilke konsekvenser det vil kunne få for barna som i dag sokner til Sørenget skolekrets.

Det bør først og fremst stilles spørsmål ved hvorvidt det er forsvarlig å tillate at barn skal reise helt fra Lund for å gå på skole i Namsos, med en hel time reise hver veg. Konsekvensen av det vil være at disse barna må bruke to timer av hver eneste ukedag til reising til og fra skolen.

Hvilke følger vil dette kunne ha for disse barna å bruke så mye tid på reising hver dag? To timer reisevei, vil bety to timer med mindre fysisk aktivitet for disse barna, og vil dermed kunne være uheldig for deres somatiske helse.

Som pedagog og spesialist i barne- og ungdomspsykologi blir vi også opptatt av hvilke følger så lang reise veg og mye tid til reising vil kunne ha for disse barnas mentale helse, samt på de mulige konsekvensene det vil kunne ha for barnas læring og sosiale utvikling.

Umiddelbart ser vi at deres muligheter til å delta på fritidsaktiviteter vil forringes. De vil kunne bli mer sliten av all reisingen og ha mindre overskudd til andre aktiviteter, samtidig som reisetiden i seg selv spiser inn på deres muligheter til å bruke fritiden til andre aktiviteter.

Følgene av det vil kunne bli mindre tid til sosialisering med andre barn, og dermed mindre muligheter for å knytte relasjoner og pleie vennskap med venner, både i nærmiljøet og blant sine klassekamerater.

I 2019 kom stortingsmeldingen «Tett på» med konklusjon om at kommunene i landet skulle forplikte seg til å hjelpe alle elever i de norske skolene med å kunne oppnå sine ambisjoner, ved å gi dem like muligheter til allsidig utvikling og læring, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. Et av formålene for våre skoler skal gjennom dette være å jobbe for like muligheter for alle elevene, og etter vårt syn vil en beslutning som medfører redusert mulighet for sosialisering og relasjonsbygging for noen av elevene tvert imot kunne medføre en risiko for sosial ulikhet.

Det vil dermed kunne oppstå en sosial urettferdighet da barna som bor i byen og har kort skolevei, får bedre mulighet til å bli kjent med sine klasse kamerater utenfor skoletiden, og dermed etablere sosiale grupper som det kan bli vanskelig for barna med lang reisevei å få innpass i, ettersom de har blitt mindre kjent med medelevene sine. Dette kan i verste fall medføre sosial utenforskap.

Redusert fysisk aktivitet, det å være mer sliten og trøtt i hverdagen, begrenset relasjon og omgang med jevnaldrende, og i verste fall sosial utenforskap vil alle kunne svekke disse barnas mulighet og evne til å kunne ta til seg lærdom på skolen. Så dermed reduseres ikke bare det sosiale, men også det faglige utbyttet for disse elevene.

Alt i alt vil en beslutning om å legge ned bygdeskoler, som Sørenget, etter vårt syn kunne innebære for store risikoer for disse barnas fysiske og psykiske helse, samt faglige utbytte til at det kan vurderes som forsvarlig.