Gå til sidens hovedinnhold

Blir vi redda nå?

115 millioner. Det er beløpet Helse Nord-Trøndelag skal kutte neste år. Nyheten ble presentert mandag – samme dag som helseminister Bent Høie gikk ut av politikken, og Høyre ønsket Arbeiderpartiet lykke til med de neste fire årene.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Alle våre helsebudsjetter tatt i betraktning, høres det kanskje ikke så mye ut. Men resultatene er dramatiske. Den dårlige lønnsutviklinga i helsevesenet har jo sørga for at det går mange hjelpende hender på millionen. Bemanninga ved sykehusene i Namsos og Levanger er dermed foreslått kutta med oppimot 100 årsverk. Alle deltidsstillingene tatt i betraktning, er nok det langt mer enn 100 personer færre i beredskap for våre akutte helsebehov.

Nedstrupinga av helsetilbudet i Nord-Trøndelag skal allerede behandles på styremøtet i november. Fagforeninga rakk ikke engang å koble på en respirator før sykehusdirektør Tor Åm presenterte ferdigtygde budskap i avisene.

«Erfaring tilsier at kostnadsreduksjoner og resultatforbedring i spesialisthelsetjenesten ikke kan realiseres uten at den største effekten kommer gjennom lavere bemanning», skriver sykehusdirektøren i sin vurdering. Jeg foreslår at han setter av en tusenlapp til klarspråkkurs mens han holder på, så vanlige folk kan skjønne hva det går i. Det Tor Åm altså sier, er at det er helt nødvendig å gi folk fyken. Dette til tross for at han også sier at det er et mål å unngå oppsigelser. Han sier også at han vil holde en nær kontakt med fagforeningene. Dette til tross for at fagforeningene må lese om tiltakene i Namdalsavisa. Han sier også at resultater blir bedre med færre folk? Forstå det den som kan.

Les også

Foreslår å kutte opp mot 100 årsverk i helseforetaket

La gå. Direktøren gjør sikkert bare jobben sin og regner resultater i kroner og øre mens hans setter opp en armé av tidligere så velfungerende visvas. Problemet, de virkelige utfordringene, er føringene sykehusledelsen må forholde seg til. Det er de som krever at sykehusdirektører over hele landet må stå så i avisene og lire av seg floskler for å skjule at folks liv og helse stadig må vike for hensynet til profitt... unnskyld, innsparinger.

Hvorfor skal man spare og stramme inn og bruke mindre penger et sted? Vanligvis for at noen skal tjene mer et annet sted. Det gir mening om målet er å fremme verdiskaping og vekst i privat næringsliv, hvor investeringer ikke kommer uten utsikter til fete bankkonti. Men gir det mening om målet er å holde folk friske? Sykehusene i Norge drives av såkalte helseforetak. Etter god modell fra aksjeselskapene, som Erna Solberg nok ville sagt. Jeg ville ikke ha brukt akkurat de ordene, men heller minnet om at slike modeller er dårlig egnet når instruksen er å hjelpe der det trengs, koste hva det koste vil.

Staten skal ikke tjene penger på din syke mor, staten skal gjøre henne frisk. Styremedlemmer i de mange over- og underforetakene landet nå er delt inn i, burde ikke rapportere på om de går i pluss, de burde rapportere på deres evne til å sikre helsa vår inn i framtida. De burde trygge oss som bor i distriktet på at noen også kommer og henter oss hvis vi blir alvorlig syke, på at også våre skattepenger er godt investert. Ikke med utsikter til profitt, men med utsikter til trygghet. Ifølge samfunnsøkonom Victor Normanns nylige distriktsdemografiutvalg, er det nemlig ikke økonomi som gjør at folk ikke vil bo på bygda, det er mangelen på gode nok tjenester – slik som gode helsetilbud.

Les også

Mener de ansatte burde vært informert tidligere: – Flere føler på uro og maktesløshet

Samtidig med nyheten om kuttene i Nord-Trøndelag, ble det klart at partiet Pasientfokus ville få en representant på Stortinget fra Finnmark. Det kom visst like overraskende på dem som det kom på kommentatoriet i Oslo. Sistnevnte har jo brukt størstedelen av valgkampen på å diskutere om det var riktig av dem å diskutere en rapport som var kjøpt og betalt av oljelobbyen i det som likevel ikke viste seg å bli et klimavalg, og har ikke hatt tid til å fokusere på pasienter nord for hytta på Skeikampen.

Overraska var likevel ikke Pasientfokus over årsaken til at de fikk nesten halvparten av alle stemmene i Alta og nesten en tredel av stemmene i Kautokeino. Det handla nemlig bare om én sak: Akutt- og fødetilbud på et sykehus i Alta, så folk i de to områdene ikke må reise 140 eller 280 kilometer for å føde eller stoppe en livstruende blødning. Det er ikke overraskende at folk bryr seg mer om denne politiske saken enn noen andre, muligheten til å overleve er nødvendigvis et være eller ikke være for alle folk alle steder.

Blir et par-tre hundre hender redda når ny regjering er på plass? Den som overlever på bygda, får se. Det blir nok i alle fall ny helseminister til styremøtet i november, kanskje til og med fra Nord-Trøndelag. Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol har vært kritisk til styregrossister og profittjag i det norske sykehusvesenet før. Arbeiderpartiet må gjøre noe, skal de følge egen preken, og det blir spennende om de klarer å stå imot SV og Senterpartiet sitt krav om å skrote hele helseforetaksmodellen. Det er i alle fall sikkert at det ville vært en dårlig sak for Kjerkol i en eventuell ministerpost med innstramminger i hennes eget hjemfylke første dag på jobb. Redninga kunne vært en seier etter Finnmarksmodellen.

Enn så lenge får vi se hvordan det går med dialogen mellom Tor Åm og fagforeninga i lokalavisa. Og vurderer du å bli alvorlig syk, vil jeg altså anbefale å bli det før styremøtet i november.

Kommentarer til denne saken