I Nærøysund produserer vi nest mest melk i hele Trøndelag, mens Trøndelag produserer mest melk i Norge.

Med høyest andel løsdriftsfjøs, melkeroboter og unge bønder er det mye å være stolt av bådefor meg som tillitsvalgt og politikere. Det er viktig å ha kunnskap! Det virker ikke som Pål Sæter Eiden og Høyre vet særlig mye om norsk matproduksjon, i dette tilfellet melk. Melka produseres jo ikke på meieriet i Namsos, på Sømna, Jæren eller i Ålesund. Den kommerfra melkebruk i hele Norge.

Melkebruk som ligger ved sentrum av de store byene, milevis utpåbygda, på ei øy eller langt inni en dal. Det er i Tine som er markedsregulator og har henteplikt på alle disse gårdsbrukene 365 dager i året. De andre meieriene får melka levert fra Tine eller henter på gårdsbruk i umiddelbar nærhet til sine meierier, de dagene de ønsker.

Tine er den eneste som er representert i hele Norge med 30 meierier og er eid av 9140 norskemelkebønder. Q- meieriene og Synnøve Finden har to meierier hver og er eid av aksjonærer i Kavli og Scandza, Rørosmeieriet har ett anlegg også eid av noen få aksjonærer. Er det virkelig sånn at norske bønder skal subsidiere aksjonærer?

Tine og Norges Bondelag har hele tiden ønsket denne konkurransen velkommen. Den reelle konkurransen er ikke mellom tidligere nevnte aktører, den er mellom import og norsk melk. Og ikke minst kampen mot EMV og de tre med kjedemakta. Der burde norsk landbruk stå samla! Det et jo ikke her ett spørsmål om å bevare tilskuddet til melk som du avslutter ditt innlegg med. Det er spørsmål om å oppfylle Hurdalsplattformens målsetning. Regjeringen vil «Bevare prisutjevningsordninga for melk, men gradvis fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene fra ordninga»

Det er på tide å endre dette etter 20 år. Det er melkebonden som står på 7 dager i uka, dag og natt for å produsere verdens fineste melk. Det er ikke uten grunn man kaller den det. Norsk melk er produsert mest mulig bærekraftig og klimasmart. Jeg er genuint opptatt av samvirke og at den norske bonden skal være selveier og ikke leilending. I det legger jeg at bonden skal eie gården sin, kvoten og alle andre driftsmidler, men også industrien som videreforedler den fine maten vi produserer i Norge.

Jeg er stolt eier av en gård, Tine, Nortura, Felleskjøpet, InnPåTunet Norge og flere andre samvirkeorganisasjoner. Det håper jeg skal fortsette sånn i all framtid. Men da må vi kunne leve av norsk landbruk både som bonde og verdikjede-eier. Da må jeg tjene penger, hver dag på gårdsdrifta og ikke på jobb utenfor! Denne diskusjonen dreier seg om 13 øre pr liter melk, på min gård utgjør det over 45.000 kr i året – mer enn et godt jordbruksoppgjør.