Solvoll er imidlertid ikke en utfordring som bare gjelder Skagabygda, men hele Overhalla kommune. Mange minnes leik, dans og unevnte aktiviteter ved ungdomshuset, like ved Skage stasjon. Solvoll var samlingsstedet både i fest og sorg.

At huset selv nå skal bli gjenstand for en nekrolog, er imidlertid for tidlig. Nå må vi ikke bare mimre, men nok en gang bry oss! Å bry seg med ord er absolutt ikke godt nok, men her likevel et innledende forsøk: Nå må vi bry oss sammen med et enestående sittende styre. All beundring for, og honnør til de som har tatt ansvar og bruker tid og krefter på utfordringen. All respekt for nåværende styremedlemmer, i hovedsaken innflyttere. Men hvor er vi andre; tidligere ungdomslags-medlemmer, etterkommere etter aktive framstegfolk og ellers ikke minst det store antall av resurssterke beboere i ulike boligstrøk?

Slik det forstås styret, er det senere tid ikke mangel på leietakere, men det kreves mer inntekter enn bare utleie for å oppgradere, drifte og vedlikeholde bygget. Og nå truer også Covid 19 med å bli spikeren i kista!

Tross store utfordringer i etterkrigstida, dugnadsånd og naboskap var nok litt annerledes da Solvoll – med Rønningbrødrene i spissen - ble bygd i slutten av 40-åra. Felles innsats i bygda gjorde imidlertid at Koltjønnhytta kom på plass rundt 1960, og 60 år senere er det «autostrada» for gående både fra Berg og Reinbjør. Alt takket være ihuga sjeler – ikke minst med kreative og administrative evner til å skaffe nødvendige midler. En mobilisering av tilsvarende ressurser må også være mulig hva angår å få Solvoll på fote igjen.

At huset er gjeldfritt må være et formidabelt utgangspunkt! Å få gjennomført en teknisk vurdering, nødvendige kalkyler, økonomi- og finansieringsplan kan ikke være all verden. Først da vil tida være inne for endelige beslutninger i et ekstraordinært årsmøte.

Med litt kreative innspill kom Melaferja på plass. Nå ligger den godt forankra og venter på martnasfolket 2021. Melamartnan viser at dugnadsånden fortsatt lever i kommunen. Utfordringene står nok i kø her og, men kanskje kan det ses en framtidig symbiose – et samliv – mellom Martnan og Solvoll – og Melasal’n? Melamoen og kulturstien langs Namsen knytter Hunn og Melen sammen.

Overhalla kommune påtok seg et stort ansvar da det ble blåst liv i Martnan. Nå utfordres kommunen på bauer og kanter med store uttellinger, bl.a. til Hunn skole. Det kan imidlertid ikke forstås annet enn at det er både administrativ og politisk velvilje også for Solvoll.

Dessverre er ikke velvilje og gode ord godt nok. Her er det behov for likvide midler. En bank med noe samfunnsansvar må inn i bildet. Her blir det behov for forhandlingsdyktige forretningsfolk! Ja, det er riktig at det på Hunn skole kommer flerbruksmuligheter, men gymnastikksalen blir ikke den festsal den kunne ha blitt. Samtidig egner en skole seg heller ikke til alle slags fester!

Frivilligsentralen på gamle Overhalla aldersheim er blitt berømt langt utover distriktet for enestående dugnadsånd og gode middager. Her er trivelig rom og godt kjøkken til selskapsformål, men ingen festsal. Storsalen og Litlsalen på Solvoll er absolutt lokaliteter som Skagabygda ikke har råd til å miste.

Solvoll – det er solskinn over navnet. Akkurat nå er det imidlertid stor fare for at sola er for nedadgående og blir erstattet av et flammehav. Det minste vi kan gjøre nå er å følge oppfordringen i utsendte rundskriv, og at de som har anledning møter opp på ekstraordinært årsmøte onsdag 4. november. Det verste som kan skje er at årsmøtet, uten nærmere utredninger, kaster inn håndkledet og Solvoll blir gjenstand for en brannøvelse!