Det var med sjokk jeg leste artikkelen, «Derfor vil ikke Mattilsynet kreve ID-merking av katter» i Oppland Arbeiderblad 23. april, med et intervju av Torunn Knævelsrud, seksjonsleder for dyrevelferd i Mattilsynet. En artikkel full av selvmotsigelser og mangler på en grunnleggende empati med dyr. Den bekrefter at Mattilsynet verken har vilje eller evne til å få slutt på lidelsene som hjemløse katter utsettes for.

Dyrebeskyttelsen Norge sine 27 lokalavdelinger brukte i 2020 hele 19 millioner på veterinærkostnader. Drift av avdelingene kostet 25 millioner. Det er ingen statlig ordning for operativt arbeid for eierløse dyr i Norge. Hele 7086 dyr fikk hjelp av lokalavdelingene i 2020, og 4088 fikk nye hjem. Det er altså her at seksjonssjefen for dyrevelferd i Mattilsynet, etaten som skal ta vare på dyr i Norge, mener at det er ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å hjelpe disse dyrene.

«Obligatorisk ID-merking ville ikke løst problemet for katter som allerede er hjemløse, det vil heller ikke hindre at katter formerer seg.» Mattilsynet mener at siden vi har tusenvis av eierløse i dag, skal man fortsette å gjøre katter eierløse i fremtiden. Det kan umulig være behov for en utredning for å skjønne at ID-merking ikke begrenser formering. Da ville man plassert ansvaret for kullet til eier av kattemor! Om man finner eier på kattemor kan man plassere ansvaret for kattungekullet. Siden eier da vil være pålagt å id-merke alle ungene vil det koste mindre å kastrere mor, enn å id-merke alle kattungene. Kanskje det begrenser flere kull. Det er svært mange tamme mødre med kattunger som kommer til de frivillige organisasjonene. De har altså en eier uten at man finner vedkommende.

«Ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt» Etaten mener at det ikke er lønnsomt å innføre et lovverk som ikke vil koste en eneste krone for etaten selv. Det er antatt av 80 prosent av alle hunder i Norge er ID-merket. Hvor mye har dette kostet Mattilsynet?

I følge Mattilsynet er «nytten ikke større enn ulempene» med å innføre obligatorisk ID-merking. For hvem da? Hvilke ulemper? ID merking vil forenkle tilsynet, og eierskapet kan avklares på en effektiv måte. Ved et tilsyn hvor man sender et vedtak i etterkant kan det umulig være så mye arbeid å føye til at katten må ID-merkes.

«Mattilsynet vil oppmuntre til frivillig ID-merking.» Landbruks- og Matdepartementet har sagt at Mattilsynet ikke skal ta seg av eierløse og forlatte dyr, og at dette ikke er en oppgave de er satt til å løse. Hvem sin oppgave er det da? Kan dyrene skylde seg selv som fikk så ubrukelige eiere? Svært mange har heller aldri hatt en eier, og er født til hjemløshet.

«Det er litt rart å skulle pålegge folk å gjøre det som er fornuftig for at de ikke skal miste katten sin» Det er det, men ID merkingen vil kunne fange opp de eierløse, og føre til færre eierløse på sikt. I følge dyrebar.no er det pr 22. mai 6017 dyr som savnes av sine eiere, og det er 2977 dyr som er funnet. Det etterlyses eier på disse. Dette er resultatet av frivillig ID-merking.

Knævelsrud uttaler videre at:

Mattilsynet prioriterer ingen dyrearter over andre men ut fra dyrenes lidelser og antallet dyr som lider. Dette medfører ikke riktighet! Vi har masse kjente kattekolonier og kattesamlere uten at Mattilsynet tar noen form for grep. Mattilsynets kronargument er Landbruks- og matdepartementes (LMD) skriv til Lier Kommune fra 01.07.2016 angående ansvarsfordeling ved samlinger med katter. Et utdrag: «Det settes ikke av offentlige midler for å avhjelpe utfordringene med større kolonier med hjemløse katter ut over det som følger av dyrevelferdsloven § 4 om hjelpeplikt og forskrift om godtgjørelse for nødhjelp til dyr hjemlet i dyrehelsepersonelloven § 14. Det foreligger per i dag heller ingen konkrete planer om å sette av øremerkede midler til arbeid med forvillede og eierløse katter. Det er ingen refusjonsordning for utgifter forbundet med avliving av friske, forvillede katter, og dette er ikke en oppgave Mattilsynet er satt til å løse. Tiltakene må derfor bekostes av den eller de som tar initiativ til å iverksette dem.»

Dette er altså veiledningen fra LMD til Mattilsynet om hvordan man skal behandle katter i dette landet. Og Mattilsynet lever altså i den villfarelsen at de tror de ikke prioriterer noen dyrearter over andre.

Knævelsrud påpeker atkatten har lav status i Norge og at dette er trist. Mattilsynet er de som kan gjøre noe med dette! Hvorfor ser dere ikke at det er deres holdninger som videreføres? Videre så får man den ugunstige effekten av Mattilsynets holdninger når det kommer til kommunene, som mener at siden Mattilsynet ikke tar en aksjon i saker med kattesamlinger, så er saken ferdig utredet. Det er jo Mattilsynet som er ansvarlig, og når de mener det ikke er noen lidelser ser de derfor ingen grunn til å gjøre noe selv.

Jeg tør våge den påstand at Braveheart er samfunnsøkonomisk lønnsom. Han har hatt masse veterinærbehandlinger. Vi har kjøpt medisiner, mat, utstyr og sand til han. Med obligatorisk ID-merking ville det blitt avklart på et tidlig tidspunkt at han var eierløs. I stedet har han gått ute i 2-3 år og kun fått mat og uten å bli tatt med til veterinær. Slik skal det altså fortsette, fordi det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å hjelpe han.

Mattilsynet bør på nytt vurdere obligatorisk id-merking. Jeg forstår heller ikke at det kan være lovlig av LMD å unnta noen dyrearter fra dyrevelferdsloven. Så kan Mattilsynet fortsette å synes det er trist at katter har lav status i Norge. Etter hvert vil de kanskje se at de selv står i bresjen for å opprettholde denne statusen.