Broren som aldri kom hjem

SAVNET: Bare båten ble funnet etter at Viggo Lindstrøm fra Malm kjørte hjem over Holden ei augustnatt i 1998.

SAVNET: Bare båten ble funnet etter at Viggo Lindstrøm fra Malm kjørte hjem over Holden ei augustnatt i 1998. Foto:

22 år er gått siden lillebroren druknet. Frank Lindstrøm (68) gir aldri opp håpet om at han skal bli funnet.

DEL

Da det 1. august i år dukket opp et lik i Holden, våknet også et nytt håp for Frank. Hans første tanke var at det var broren Viggo de hadde funnet, 22 år etter at han ble borte. Men da han hørte hvor den omkomne var funnet, sank håpet om at dette var hans bror. Frank dro til Steinkjer politistasjon og avga DNA. Det ble hentet inn prøver fra enda en pårørende, fra en annen savnet-sak.

– Jeg fikk beskjed om at de hadde funnet et bankkort på den omkomne, som ikke var Viggo sitt . Så ble det bekreftet at det var en annen person, og ikke min bror som ble funnet. Men det har gitt meg nytt håp. Når noen kan dukke opp etter 40 år, kan også min bror bli funnet en dag.

SAVN: – Vi hadde et godt forhold. Det har vært et stort savn, sier Frank Lindstrøm, om tapet av lillebroren, som druknet i Holden i august i 1998.

SAVN: – Vi hadde et godt forhold. Det har vært et stort savn, sier Frank Lindstrøm, om tapet av lillebroren, som druknet i Holden i august i 1998. Foto:

Han var syv år gammel da familien dro fra Malm med taxi til fødestua på Steinkjer for å hente hjem familiens nyfødte. Frank husker det var stor stas. Med tre barn var nå familien i Holdenveien 6. komplett.

– Det var stor stas å få en lillebror. Han skulle alltid bli med meg ut når han var liten. Det var syv år mellom oss, og da jeg var i ungdomsårene var det ikke alltid like populært at lillebror ville bli med, minnes Frank.

Han tok ofte med seg Viggo på turer i skogen og i fjellet. Og det viste seg raskt at Viggo trivdes godt ute i naturen. Det var kort vei til både skog og fjell fra barndomshjemmet, som ligger like ved Follavatnet. I likhet med Frank ble Viggo raskt interessert i jakt og fiske.

VANSKELIG: – Det er som å lete etter nåla i høystakken. Vannet er stort og bunnen delvis grumsete, sier Frank Lindstrøm.

VANSKELIG: – Det er som å lete etter nåla i høystakken. Vannet er stort og bunnen delvis grumsete, sier Frank Lindstrøm. Foto:

– En interesse vi begge delte. Vi gikk begge på elgjakt, men var ikke i samme jaktlag, men det kunne bli mye jaktprat. Viggo var hundre prosent friluftsmann. Jakt og fiske var livet for ham, forteller Frank.

68-åringen forteller om to brødre med et godt forhold. De besøkte hverandre ofte og dro på fjellturer sammen. Da de var barn gikk familien til Storhaugan hver søndag, ikke langt fra huset hvor de bodde. Da var gjerne hele familien med, samlet med bål og kafferast.

– Tur var fast takst på søndagene. Etterhvert som vi ble eldre dro vi ofte på fisketurer sammen. Vi dro blant annet til Ramstjønna, der var det mye fin ørret å få. Jeg har veldig mange gode minner, og de fleste av dem er fra fjellturer, sier Frank.

Frank hadde vært ei uke i Trondheim på sikkerhetskurs for oljearbeidere da han kom hjem til Malm den andre helga i august 1998. Søndag morgen 9. august ringte hans mor. Lillebroren Viggo hadde ikke kommet tilbake til hytta si ved fjellvannet Holden, etter at han hadde vært ute og besøkt noen venner, som hadde hytte i nærheten.

– Min første tanke var at han ikke kunne ha druknet. «Hørdin» er et stort fjellvann, omgitt av ulendt terreng, og jeg var sikker på at han hadde kommet seg i land et eller annet sted ved vannet, forteller Frank.

Han dro umiddelbart opp til Holden for å lete etter broren. Han hentet først Viggos båt, som ble funnet ved Bjørntangen, tom for bensin.

– Det tydet på at båten hadde kjørt rundt og rundt helt til drivstoffet tok slutt. Da jeg kom tilbake til Viggos hytte med båten, kom politiet, Røde kors hjelpekorps, frivillige og etterhvert Sea King. Vi begynte å gå manngard på landsida. Vi var mange i sving og vi gikk i timevis. Men uten resultater, sier Frank.

Etter ei kort stund ble også et selskap fra Oslo, med gode referanser for søk med undervannskamera, kontaktet. De kom opp til Holden og søkte i vannet.

– De holdt på ei drøy uke, men det kostet penger. Masse penger. Viggos fagforening fra stålplateverkstedet i Follafoss, hvor han jobbet, bidro sammen med mange andre. Men til slutt ble det uansett for dyrt, og vi måtte sende dem hjem uten at vi hadde funnet Viggo. Så fikk vi låne lignende utstyr fra et fiskeoppdrettsfirma i Roan, gratis. Og vi fortsatte å lete på egen hånd, forteller Frank.

Det gikk ikke lang tid etter ulykken før Viggo ble ansett omkommet. Trolig druknet. Det var tøffe dager for familien.

– På få dager ble foreldrene mine ti år eldre. Viggo var yngstesønnen i familien. Sorgen var tung å bære. Vi hadde en minnegudstjeneste. Vi dro opp til hytta hans ved Holden, og fant en stein. Den står ved minnestedet på kirkegården på Malm, forteller Frank.

Han lette etter broren sin helt til isen la seg på Hørdin det året. Og da våren kom neste år fortsatte han å lete.

– Det var ei tøff tid. Samtidig var det rørende å se og oppleve all den støtte og hjelp vi fikk. Hele bygda bidro med det de kunne. Det ble sørget for mat til letemannskapet, og folk stilte overnatting til disposisjon. Alle ville at vi skulle finne ham, og de bidro på sin måte.

HÅP: Frank Lindstrøm gir ikke opp håpet om at broren Viggo Lindstrøm, som har vært savnet i Holden siden august 1998, en dag skal bli funnet og gravlagt.

HÅP: Frank Lindstrøm gir ikke opp håpet om at broren Viggo Lindstrøm, som har vært savnet i Holden siden august 1998, en dag skal bli funnet og gravlagt. Foto:

Det gikk ikke mange dagene etter ulykken før Frank innså at lillebroren ikke kunne være i live.

– Jeg tenker mye på ham, og jeg kjenner på savnet.

Frank har de siste ukene ved flere anledninger vært ute på Holden og lett med undervannskikkert og med undervannsdrone. Men det er vanskelige forhold på bunnene enkelte steder.

– Det er som å lete etter ei nål i en høystakk. Vannet er mellom 15 til 20 meter dypt, og selv om bunnforholdene varierer, er det grumsete flere steder. Jeg er ikke av den overtroiske typen, men vi har vært i kontakt med synske, som har vært oppe ved vannet og pekt hvor vi bør lete. Vi prøver å lete nå mens vannet er såpass nedtappet. Håpet om at vi skal finne ham en dag vil alltid være der, sier Frank.

103 personer er meldt savnet

I Trøndelag løses de fleste sakene der personer blir etterlyst og meldt savnet. De fleste blir funnet i løpet av noen timer. De som ikke blir funnet ender opp i Kriminalpolitiets register for savnede.

103 personer har i dag status som savnet fra Trøndelag politidistrikt. 82 av dem er mindreårige asylsøkere, som forsvant etter at de fikk beskjed om at de skulle sendes ut av landet.

– Vi vet ikke nøyaktig hva som har skjedd med dem, men trolig har de reist til et annet land. De fleste forsvant i 2016 og i 2017, sier seksjonsleder Jan Birger Jacobsen ved etterforskning i Innherred politistasjonsdistrikt.

Av de resterende 21 personene er syv antatt druknet. En mann falt i sjøen i Vikna i 2010, en mann falt i sjøen ved Verdal havn samme år, en mann forsvant fra danskebåten i 1999, en mann forsvant i Holden i 1998, en mann ble meldt savnet i Roan i 2019 etter at båten hans ble funnet, ei dame ble antatt druknet i Namsen i 2003, og en annen mann er antatt druknet, men politiet har ikke informasjon om hvor det skjedde.

– Det kan være svært vanskelig å finne folk som er druknet, og spesielt de som havner i sjøen, sier Jacobsen.

I de øvrige savnet-sakene omhandler fem av dem barn som er blitt ført ut av landet med en av sine foreldre, mens fire saker er menn som har forsvunnet på utenlandsreise.

– Dette er saker der vi ikke vet hva som har skjedd. Om de har dratt et sted frivillig, eller om noe har skjedd med dem, det vet vi ikke, sier Jacobsen.

De fem siste sakene har politiet ikke mer utfyllende informasjon om, ut over at de er meldt savnet.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken