Det overordnede målet med Festplassen slik jeg har fortstått det er å trekke folk inn til plassen i det sosiale rommet som utgjør Festplassen, og en bauta skulptur med en benk der folk sitter med ryggen vendt mot Festplassen vil, sosial psykologisk sett, gjøre det motsatte.

Det Festplassen trenger er flere naturlige elementer i form av gress, blomster og busker samt utemøbler i form av benker og bord som vender inn mot Festplassen og dermed skaper et naturlig samhold i «uterommet» Festplassen. Bautaen som skulptur har estetisk sett mye til felles med monumental brutalistisk arkitektur og vil fremstå som et fremmedelement i uterommet på Festplassen da den bryter med de eksisterende elementene.

Derimot kunne D.D.E.-bautaen vært en naturlig del av opplevelsessenteret Rock City. Det er på tide at utearealene i nærområdet blir utnyttet bedre enn det som har vært gjort frem til i dag. Å i større grad ta i bruk nærliggende uteområder kunne trekke flere besøkende inn og mot bygget og opplevelsessenteret. Uteområdene nær Rock City bærer lite eller intet preg av hva som foregår inne i bygget, her er det mye å hente, og DDE bautaen kan bli en relevant og naturlig del av dette bildet.

Kanskje kan bautaen være starten på en «trønderrock park» et sted i nærheten, hvor man viser skulpturer og installasjoner relevant til og som en del av Rock City opplevelsessenter.

Alt trenger ikke å samles på Festplassen. Fra et byplanleggingsperspektiv er det fint at byen vår har forskjellige områder som representerer og kommuniserer ulike ting og dermed også tiltrekker seg ulike grupper fra samfunnet. Prøver man å gjøre alt på et sted, blir det fort forvirring rundt hvilken rolle stedet skal spille i bybildet. Nå som vi har et opplevelsessenter for trønderrock så må vi kjøre det konseptet fullt ut.

Skal vi ha en markedsplass og en sosialt inkluderende møteplass for folk i alle aldre på Festplassen så må vi kjøre det konseptet fullt ut. Blander man de to blir begge sånn midt på treet og forvirrer mer enn de tiltrekker seg publikum.