Gå til sidens hovedinnhold

De gode menneskers taushet

Vi lever med hemmeligheter for framtida.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det vil si, det er ingen hemmeligheter å skjule. Alle vet, men vil ikke vite. Det er bedre å ikke snakke sant når vi vet for mye. Når barnebarn spør om hva var det som skjedde svare vi at vi ikke vet. Vi hører ikke lenger skrikene fra Middelhavets drama, vi kjenner ikke lenger røyklukt fra Morialeiren. Fortielsen slår sprekker, men tettes igjen av drømmen om hyttepåske og etterlysning av vaksiner som vi sendte til Afrika i stedet for å ta det selv.

«Den største tragedien er ikke de onde menneskenes brutalitet, men de gode menneskers taushet», sa Martin Luther King en stund før han ble skutt og drept.

Vår kamp for å bevare en velstand er visstnok blitt en sannhet her i landet, en velstand jeg ikke kjenner igjen. Flyktninger stanses under henvisning til Pandemien. Det er bedre å la dem dø der de er sånn at dem ikke kommer hit med sin smitte.

Jeg tenker ikke lenger på de som gikk før oss, de som drev fram solidaritet og menneskeverd. Jeg tenker på de som skal ta over, de som skal forebygge, hvis det er mer å forebygge. Jeg frykter ikke Pandemi, men jeg frykter «de gode menneskers taushet».

Når norske myndigheter hever seg over eget og internasjonalt lovverk og utviser en 18 år gammel gutt som aldri har gjort noe galt annet enn at han er sønn til sin mor som en gang for mange år siden ikke snakket sant, da hevder de et menneskesyn fra en tid vi ikke vil ha tilbake. At flyktningepolitikk, asylpolitikk og nemndenes forvaltning er vanskelig og utfordrende skal ikke gå ut over uskyldige barn.

Det jeg har skrevet her er kun ment som en påskehilsen og påminning til oss alle. Jeg vet ikke om høstens valg blir så spennende, men vi bør håpe og gjøre vårt for at forandring er mulig.

God påske

Kommentarer til denne saken